Heavy Metal fra 1981 er ikke en særlig god film, men den representerer et viktig punkt i populærkulturens historie.
Et opprør mot filmverdenen og samfunnet, og en virkelighetsfjern flukt fra 80-tallets hverdag.
Lydsporet er satt sammen av det ypperste av hva den tunge rocken hadde å by på i 1981; Black Sabbath (med Dio på vokal), Journey, Cheap Trick, Stevie Nicks, Blue Öyster Cult, Devo, og min favoritt Sammy Hagar.
Fra blad til lerret
Universets ondskap manifesterer seg selv om en grønn kule, med den blir vi med på en reise igjennom tid og rom – og inn i en fantasiverden som mest av alt ligner et platecover fra en Iron Maiden-skive.
SNIKTITT: Might & Magic – Heroes VI
Filmen består av en rekke fortellinger, hentet fra det smått så legendariske tegneseriebladet med samme navn. Fortellingene knyttes løst sammen av den grønne kulen, som sprer ondskap der den rammer.
Enten det er i en dystopisk utgave av New York anno 2031, hvor du selv må betale politiet for etterforskning av kriminalitet, eller en fantasiverden styrt av onde grønne menn (som beseires av ei barmfager kvinne).
Fortellingen i disse små kortfilmene er ikke tilpasset filmlerretet, og Heavy Metal bærer preg av å ha en usedvanlig elendig narrativ struktur. Filmen som helhet henger ikke sammen, og jeg tror nok resultatet hadde blitt veldig annerledes om serieskaperne har valgt å lage en unik og ny historie til filmen.
Når det er sagt, så er Heavy Metal en fest for øyet. Denne typen voksenanimasjon var nesten uhørt i 1981, og det rikholdige science fiction-universet flommer over av kreativitet. Tegningene og stilen holder seg svært nær de originale tegneserieheftet.
Svak Blu-ray
Helt siden VHS-utgivelsene på 80-tallet, og DVD-utgivelsene de siste 10 årene, har bildekvaliteten alltid vært omdiskutert. Denne Blu-ray-utgivelsen har mange av de samme problemene som DVD-utgaven jeg har liggende, og jeg mistenker dessverre at bildet på denne disken kun er har et oppskalert og digitalt behandlet DVD-bilde.
Fargene er ikke levende, noen ganger blasse, og gir ikke rettferdighet til det fargerike filmuniverset.
Formatet holder seg tro til slik filmen ble vist på kino (1:1,85), noe som ikke har vært tilfelle på alle DVD-versjonene de siste årene.
Blu-Ray: The Lord Of The Rings: The Motion Picture Trilogy – Extended Edition
Lyden er digitalt behandlet og presenteres i 5.1-surround, men også her skuffer Blu-ray-utgivelsen. Kun ved en anledning følte jeg at filmens lydbilde omgav meg, og de heftige rockelåtene manglet tyngde. Det er nesten litt trist å ikke en gang føle basstrommene til Black Sabbath, selv om jeg så filmen i et rom med store høytalere som blåst ut begge trommehinnene mine.
Ekstramateriale er det også tynt med; en dokumentar om skaperprosessen, noen slettede scener og en grovklippet versjon av filmen med kommentarspor fra tegneserieeksperten Carl Macek.
Hvorfor kunne de ikke gjort noen intervjuer med banda, eller hatt et fokus på musikken?
TOPP 5: Filmer ungene dine ikke bør se
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Kultfilm
Ingen av de tingene jeg har nevnt så langt er av interesse til tenåringsgutter i puberteten, min påstand er at dette var kanskje den ultimate filmen å få tak i på VHS.
Heavy Metal trekker mye inspirasjon fra band med samme sjangerinteresse som filmens navn.
Helter, monstere, magi, narkotika, science fiction, dystopi og kvinner er bare noen stikkord som var viktig for tungrocken – og i denne blandingen finner filmen sin rolle som kultfilm.
Alle kvinnene som opptrer i filmen er fremstilt fra synspunktet til rockere anno 1981, men alle er også sterke og dominante. Det er damene som holder sverdet og nedkjemper ondskapen.
I dag fremstår disse skildringene som lett komiske, noe popkulturen vet å ta tak i. TV-serien South Park lagde en egen episode ved navn ‘Major Boobage’, som en hyllest til filmen.
VIDEO: Trykk her for å se South Park-episden lovlig (ekstern lenke)
Og det er i den samme ånden Heavy Metal er verdt å se i dag. Dette er et referanseverk for mange filmskapere i dag, og for meg er det også et interessant blikk inn i en subkultur som ikke eksisterer på samme måte i dag.
Filmen i seg selv er ikke veldig god, tidvis helt usammenhengende og ganske forvirrende (i sin samtid ble den bare beskrevet som en ‘trip‘, en psykedelisk opplevelse). Men opplevelsen overgår likevel disse negative punktene.
På mange måter er Heavy Metal i dag et dokument på hvordan popkulturen blander seg inn i både musikk, film og tegneserier – og hvordan den formet en hel generasjon unge gutter.
I tillegg er musikken i filmen helt sykt bad-ass da.
Heavy Metal kom ut på Blu-ray i Norge den 27. juli.
Sjekk også anmeldelsen av 80-tallsfilmen Blastfighter her.
