Kommentar: Voldelig medieinnhold påvirker oss; det påvirker barn, unge og voksne på forskjellige måter.
I flere tiår har debatten rundt fremstillingen av vold på kinolerretet, på tv-skjermen eller i musikk, vært en sentral del av kulturdebatten. Den blusser opp med jevne mellomrom, og er ofte knyttet til fremveksten av nye mediekanaler.
«Videovold» er et ord som oppstod på begynnelsen av 80-tallet, da debatten om hvordan voldsskildringer på VHS gav en ny generasjon unge tilgang til en ny filmverden.
«Butikker fjerner drapsspill» – en artikkel fra Rogalands Avis forteller om at landsdekkende kjeder som Platekompaniet og Coop har valgt å ta vekk voldsspill i etterkant av den tragiske terroraksjonen i Oslo.
Den tiltalte i saken har fortalt at han spilte spill, og derfor bør saken være klar. I alle fall ifølge direktør i Coop Norge, Geir Inge Stokke.
– Bakgrunnen er fredagens grufulle hendelser. Dette er et midlertidig grep vi gjør av hensyn og i respekt til de berørte. Beslutning om å ta ut spillene tok vi umiddelbart da vi skjønte omfanget, forteller Stokke til Rogalands Avis.
Det forundrer meg at vi i dag fortsatt ikke behandler spill på lik linje med andre kulturuttrykk.
Samtidig skriver avisen om spillere i harnisk, og slipper til en selverklært datanerd: «– Vi er ikke kriminelle»!
I min jobb skriver jeg om spill hver dag, jeg møter mange forskjellige spilluttrykk i mitt arbeid og jeg har møtt tusenvis av unge norske mennesker som spiller.
LES: – Vi vet for lite om spill og avhengighet
Det forundrer meg at vi i dag fortsatt ikke behandler spill på lik linje med andre kulturuttrykk, og at spill blir indirekte pekt på som en forklaring på de forferdelige hendelsene på Utøya og i Oslo.
Jakten på svar etter slike uforståelige handlinger må ikke lede oss til syndebukker og enkle forklaringer!
Journalistkollega i Dagbladet, Snorre Bryne, var raskt ute med en kommentar som enkelt og greit sa: «Spill dreper ikke».
Likevel vies det spalteplass på spillinteressen til tiltalte. Hvorfor stilles det ikke spørsmål til andre medier med voldelig innhold?
Det vi vet er at voldelig medieinnhold påvirker oss; det påvirker unge, barn og voksne på forskjellige måter.
(les mer om dette i ‘Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring’ sin rapport om medievold her, ekstern lenke – pdf)
Barn og unge (under 18 år) skal ikke se filmer som er myntet på en voksen målgruppe, se tv-serier som Dexter eller spille spill som Modern Warfare 2.
KOMMENTAR: Hvorfor er krigsspill utelukkende underholdning?
Norske foreldre er i stor grad flinke til å delta i den mediehverdagen som finnes rundt oss, men mange føler også at spill og sosiale medier kan være fremmed. Mange barn og unge har faktisk mer kompetanse på digitale medier enn foresatte – og det kan skape usikkerhet.
Det riktige i en situasjon som dette er ikke å sensurere, fjerne eller på annet vis legge bånd på distribusjonen av spill.
Ved å fjerne visse typer spill fra butikken bidrar kjeder som Platekompaniet og Coop Norge med å streke under spill som en syndebukk.
Det er ikke bare dumt, det kan føre til at vi ikke stiller de riktige spørsmålene eller leter etter de riktige svarene. Det finnes ikke enkle svar på komplekse problemstillinger.
Mitt ønske er at foreldre setter seg ned med barn som spiller, og tar denne kulturopplevelsen på alvor. Mange barn spiller spill som er myntet på et eldre publikum. Foreldre må ikke melde seg ut av den digitale hverdagen, men være en synlig og aktiv deltager.
Voldsfremstillingen i underholdningsmedier skal diskuteres, ikke spillmediet i seg selv.
KOMMENTAR: Spillenes gullalder starter nå
Rune Håkonsen er spilljournalist og -anmelder i NRK.
Hva mener du? Legg inn din kommentar under.