Om ikke lenge kan vi se Terrence Malicks The Tree of Life med Brad Pitt i hovedrollen. Vi gleder oss som noen småunger og fant ut at dette er den perfekte muligheten til å rote nesa nedi filmografien til Verdens Flotteste Mann, Brad Pitt.

Les også: Birgers første inntrykk etter The Tree of life

Er det rart det ble kjærlighet ved første blikk? (Foto: Pathé)

Den første filmen jeg så Brad Pitt i var Thelma and Louise, noe jeg går ut ifra er tilfellet for mange. Der var han plutselig. I lysbleka Levisbukser og med det som viste seg å være en overkropp verdig en forside på jentebladet O’boy.

Før helgen snakket noen kolleger om at Cameron Diaz i The Mask kickstartet puberteten for mange av gutta på jobben. Jeg tror Brad Pitt i Thelma and Louise stod for det samme hos den kvinnelige andelen medarbeidere. (Det er altså bare meg og Marte, så jeg kan bekrefte at det stemmer)

Med årene kom også evnen til å sette pris på andre ting enn det som var under skjorta på Pitt. Nittitallet melket utseendet hans for det det var verdt med filmer som Interview With a Vampire, Legends of the Fall, Syv år i Tibet, og Meet Joe Black. Gjennom 2000-tallet ble filmene stadig mer varierte, hvor et av høydepunktene er rollen som amerikansk turist i Babel. En lavmelt perle av en film!

Brad Pitt har over 60 titler i filmografien sin. Her er de dem fem filmene jeg har kost meg aller mest med.

5:
Oceans 11 (2001)

Det er noe med måten George Clooney og Brad Pitt prater med hverandre i Oceans-filmene. Jeg føler at jeg får henge litt med de kuleste kompisene i verden mens de snakker om trivielle og hverdagslige ting.

Les også: Topp 5 George Clooney

Alt Pitt gjør i disse filmene er uanstrengt stilig og tiltrekkende, akkurat slik karakteren Rusty Ryan skulle være. Pitt hadde store sko å fylle i rollen som den elskverdige tyven. Den originale rollen ble nemlig spilt av Dean Martin, mannen det er bilde av hvis du slår opp ordet “sjarm” i ordboka.

Uansett: Man vet hvem som er sjefen av kulhet når man får selveste Jason Bourne til å virke som en tulling.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Les anmeldelsen av Ocean’s 12 og 13

4:
Inglourious Basterds (2009)

Jeg koste meg i filler med Quentin Tarantionos actionspekkede anti-nazieventyr, og enkelte av de tingene som kom ut av kjeften på Brad Pitt i Inglorius Basterds er bare ikke til å tro. Slik som: “If you ever wanna eat a sauerkraut sandwich again take your Wiener Schnitzel lickin’ finger and point out on this map what I wanna know”

Nå har deg seg jo slik at Tarantinos manus antageligvis er like tjukke som telefonkataloger, så dialogen i filmene hans pleier aldri å være noe å sette fingeren på. Det må være en takknemlig jobb å få replikker skrevet av vår tids største kultregissør, og når du i tillegg har swag’en til å fremføre dem, begynner vi å nå full pott.

Det er vel strengt tatt Christoph Waltz som tar jubelen hjem i denne filmen med sitt avskyelige og fabelaktige vesen, men det er ingen som kan si “Bånn jårno” med en sørstatsaksent som Brad Pitt.

(Artikkelen fortsetter under Lt. Aldo Raine og tyskeren med den “Wiener Scnitzel lickin” fingeren)

Les også: Anmeldelsen av Inglourious Basterds

3:
Seven (1995)

Det er ikke mulig å utelate Seven fra en toppliste om Brad Pitt-filmer. Seven må være en av tidenes beste amerikanske thrillere. Den er deilig grotesk og forfriskende dyster i forhold til mye av det andre Brad Pitt har spilt i. Et bunnsolid manus skader heller ikke filmopplevelsen, og når Kevin Spacey er bad guy vet du at du har satt rett film i DVD-spilleren.

(Artikkelen fortsetter under denne SPOILERVIDEOEN som jeg måtte ha med)

Les også: David Finchers mørke menn

2:
Fight Club (1999)

Tyler Durden har den selvtilliten, utstråling og sjarmen som gjorde at guttene ville være ham, mens jentene ville … ham. Han er ikke helt rett vatret, denne fyren, men han har jo noen gode poenger. Hva skal en enslig amerikansk mann med et fullt møblert IKEA-hjem? Og er det ikke tidenes prank å selge svindyr såpe laget av det samme fettet som kvinnfolk betaler i dyre dommer for å skrelle av seg?

Han befinner seg på samme mentale skala som Heath Ledgers Joker-karakter, noe som tydeligvis er en suksessoppskrift. Tyler Durden er den absurde kompisen man skulle ønske man hadde. Sett bort ifra det åpenbare.

(Artikkelen fortsetter under videoen som har fått meg til å alltid lese sikkerhetsplakaten i stollommene på fly)

Sjekk ut: Topp 5 hjernetvistere

1:
Snatch (2000)

Jeg tror ønsket om å finne en kar som Brad Pitt i Snatch var en av de største grunnene til at jeg valgte å ta et utvekslingsår i Irland da jeg studerte. I Snatch spiller han Mickey, en sjanglete, sigøynerinnavla storsjarmør som havner i smørja mellom en boksepromotør, en diamanthandler, og en russisk gangster.

Han gjør denne halv-bomsete småkjeltringen til en helt som man heier på, og beviser nok en gang hvor allsidig han er når det kommer til hvilke rollen har gjør.

Har du ikke sett Snatch? Den nytes best i singlet, joggebukse, og venner som vet å sette pris på en skitten britisk gangsterfilm.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.