En debutfilm innen sci-fi-horror-sjangren er alltid morsom å se, til og med når den ikke overbeviser så veldig.
Regissør Gregory Connors opererer dessuten også innenfor sjangeren Ozploitation, hvor det finnes ett sentralt krav: filmen må demontere Australias forsøk på å fremstå sivilisert. Check!
Leiesoldater, forskere og prøvekaniner
Alien vs Zombies: The Dark Lurking handler om en gigantisk krise på den australske forskningsstasjon 320, hvor leiesoldater, forskere og prøvekaniner fanges i trange ganger omringet av zombier og aliens.
…hvordan zombier og aliens har havnet her, driter jeg i.
Forskningsstasjonen befinner seg ei engelsk mil under jordoverflaten, og hvordan zombier og aliens har havnet her, driter jeg i.
Poenget er at de ser bra ut.
Marulk-tenner
Førsteinntrykket av zombiene er at de brøler som løver og andreinntrykket er at jeg ikke har sett slike zombier før.
Det ser ut som de har revet av huden på hodet og grodd marulk-tenner.
Dessuten er lyden skikkelig tett på, noe jeg også har sansen for. Våpnene som leiesoldatene drasser med seg er seriøse arbeidsvåpen med ordentlig fet lyd. Pluss i margen for skikkelig magevrengende smell.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Hell’s Ground – burkahorror fra verdens største filmindustri
Anmeldelsen fortsetter under bildet av leiesoldaten Dare – muligens en kompis av regissøren.
Spesialeffektene består monsterfilmtesten
Slåsskampene er ikke så nøye koordinert som påkostede produksjoner som regel bærer preg av, men det jeg forventer å se i en slik film er her – alt sammen.
På ett tidspunkt ser det ut som teamets lunsj blir brukt som involler.
Zombiene ser altså veldig bra ut, og de øvrige spesialeffektene består også monsterfilmtesten. Det samme gjør romvesenet, som tar tankene mine til Fluen men beholder noe av Alien-inspirasjonen.
På ett tidspunkt ser det ut som teamets lunsj blir brukt som involler, men slikt synes jeg nærmest er som en cameo å regne (så du pasta bolognesen på 1:13?).
LES OGSÅ: Topp 5 – Cameoer på film!
Anmeldelsen fortsetter under zombie- og aliengalleriet.
Et par treskruer i ‘ståldøra’
Dette er en håndholdt produksjon som støtter seg på hjemmesnekra rekvisitter, men gjennomføringen lider ikke under hverken kamera- eller rekvisittarbeidet (bortsett fra når leiesoldaten Kirkland (Ozzie Devrish), som ser ut som Danny Trejo og Peter Stormares halvbror, setter et par treskruer i ‘ståldøra’ for å stenge zombiene ute).
Dialogen, derimot…å, du glade jul: siden Alien vs Zombies er en overlevelseshorror, kan du regne med å møte et variert utvalg overlevende. Joda, her er det helt klart variasjon, men ett fellestrekk har likevel alle de overlevende:
De er ute av stand til å levere én eneste troverdig replikk.
…nazistisk religiøs overtro, zombier, romvesener, engler og demoner
Erketypisk kjeftesmelle
Derfor inneholder filmen også veldig mange opphetede diskusjoner som foregår på grensen til det absurde mellom leiesoldatene, den erketypiske kjeftesmella Jen (Cassia Rosenstraus) og den evig hvinende Canning (Davyd Williams).
Og akkurat når den mest irriterende kjerringa får ei øks i brystet og er ute av leken er det en maks irriterende fyr som planter øksa og tar over plassen.
LES OGSÅ: Hands of Steel – alt en ekte åttitallsfilm skal være!
Klapp på skulderen
Regissør Connors skal ha klapp på skulderen for at han bare drar inn nazistisk religiøs overtro, zombier, romvesener, engler og demoner i Alien vs Zombies.
Det lover bra for den videre karrieren, synes jeg.
La meg avslutte med et sitat av tidligere nevnte Kirkland mens en zombie hyler et langt ‘Vraaauuuullll’ i bakgrunnen:
– It’s quiet. For now.
Alien vs Zombies: The Dark Lurking er ute på dvd fra 14.9.2011.
Nå kan du varsles hvis noen svarer på kommentaren din! Hak av for ’varsle meg om nye kommentarer’ eller følg lenken ’få varsling’ for å følge hele innlegget!
