Nok en spilltrilogi nærmer seg slutten. Marcus Fenix og hans lagkameraet har reist til helvete og tilbake for å redde menneskeheten.
Desperate angrep på ‘Locust Horde’ (Gears of War (2006)), og desperate angrep på ‘the Hollow’ (Gears of War 2 (2008)), har ikke ført frem.
Menneskeheten er fortrengt, fordrevet og forvist til en liten øy, midt i havet. Øya Vectes er den siste utposten.
Så dukker en ny trussel opp, og Marcus og vennene hans må ut og redde verden fra ‘the Lambent’.
Militær forherligelse
Amerikanske spill, spesielt førstepersonsskytere, har et nært og nærmest perverst forhold til hæren. Idoliseringen av militæret, makten og machomennene står sentralt i Gears of War-spillene, og hovedpersonen i fortellinga er skapt ut i fra dette.
Marcus Fenix er en overmuskuløs adrenalinjunkie, som tåler latterlig mye juling. Og jeg digger det.
Jeg var langt mer kritisk til krigsforherligelsen i blant annet Medal of Honor, fordi spillet la seg tett opp til et virkelighetsnært scenario. Fortellingen, omgivelsene og manuset i Gears of War 3 bygger opp under det faktum at spillet er mer enn noe annet et arkadespill. Et spill som lar realisme vike for spillbarhet og moro.
ANMELDELSE: Medal of Honor – krigsspill uten brodd
Den klassiske actionoppskriften, hvor en ytre trussel truer hovedpersonen og hans nærmeste, har med andre ord påvirka Gears of War 3.
Marcus Fenix kan på mange måter sammenlignes med John McClane fra Die Hard. Og fordi det hele er så karikert, godtar i alle fall jeg de mange tullete dialogene og militæridoliseringen.
Det amerikanske forsvaret har nære bånd til Hollywood og filmindustrien, i radioreportasjen under hører du reporter Sigurd Vik fra Banden på P3 fortelle om dette.
[audio:https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2011/09/Hollywood-og-krig.mp3]
Velsmurt actionopplevelse
I bunn og grunn er Fenix er mann som tar sjebnen i egne hender, og det betyr at du må sprenge en hel del greier. Som actionfylt spillopplevelse er Gears of War 3 et overbevisende stykke arbeid.
Gjennom hele historien overrasket spillet meg. Det var ikke så mye historiens utvikling, men de mange monstrene og utfordringene du møter på din vei.
Helt i starten av spillet befinner du deg på en båt, som angripes av både små og ekstremt store dyr. I kampens hete trodde jeg ofte at fienden var beseiret, men jaggu hadde ikke Gears of War 3 enda noe på lur for å holde på min oppmerksomhet.
I det store og hele er dette en velpolert spillopplevelse, en real blockbuster i ordets rette forstand.
Men det betyr ikke en entydig hyllest fra min side. Spillet gir meg alt for ofte følelsen av at jeg går på skinner, og følger en ferdig fastlagt rute igjennom områdene i spillet.
Ikke perfekt
Ikke rent sjeldent fikk jeg følelsen av at spillområdene var for trange, slik at jeg ikke fikk mulighet til å strategisk plassere meg i kampens hete. Et godt brettdesign ville brukt slike trange områder til å skape intense skyteepisoder og stramme kampopplevelser.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dessverre fikk jeg oftere følelsen av kaos og uorden i kampene, noe som ble tydeliggjort av at det gjerne dukket opp fiender på alle kanter – selv etter at jeg bekreftet (trodde jeg) at et område nå var sikkert.
Akkurat dette hindrer kanskje spillet fra å bli en klassiker, men la ikke en demper på et enkelt faktum.
Jeg hadde mer sansen for måten Crysis 2 taklet dette, hvor åpne spillområdet lot deg gjøre viktige valg i kampens hete. På tross av alt dette, legger ikke slike negative synspunkt en demper på opplevelsen.
Gears of War 3 er et solid actionspill, som gir en solid avslutning på Gears of War-serien. Men hva er det jeg sier? Det kommer selvsagt et Gears of War-spill til! Vi vet ikke noe om det enda, men jeg kan love deg at Microsofts sjefer flirer i skjegget sitt, og har planene klare.
Spillet er vurdert ut i fra enkeltspillerdelen.
DEBATT: 2012 – året kreativiteten dør
Gleder du deg til Gears of War 3? Eller har du allerede spilt det? Legg inn dine synspunkter i kommentarfeltet.
