9.september kommer det tredje spillet i Resistance-serien i hyllene i Europa. Spillet er en førstepersonsskyter med romvesener i kornet og spillet blander action- og skrekkelementer.
Spillet er også det første til å inneholde det mye omdiskuterte Playstation Pass (se egen sak) og har støtte for 3D, PS Move og flerspiller.
Kurs mot New York
Nærmere bestemt finner Resistance 3 sted på 50-tallet i USA.
Den utenomjordiske rasen Chimera har tatt over Europa for lengst ved hjelp av et mutagent virus som forvandler folk til Chimera, og nå står amerikanske storbyer for tur.
Veien går fra en småby i Oklahoma og kursen settes mot New York.
I de foregående Resistance-spillene har jeg spilt som Hale, men i treeren er det Joseph Capelli, mannen som drepte Hale i Resistance 2, jeg spiller som. Og det synes jeg er digg.
Jeg ble litt lei av urkinga og gryntinga til Hale som var smittet av viruset og hele tiden ble mer og mer Chimera.
Veien går fra en småby i Oklahoma og kursen settes mot New York. Ved slutten av hvert kapittel ser jeg hvor langt det er igjen, og til lands og til vanns møter jeg fiender som må hamles opp med ved hjelp av våpen jeg finner på min vei.
LES: Med Resistance 3 kommer Sonys Playstation Pass – spillerne står uten rettigheter
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Heftige hus som kollapser
Spillets forskjellige grafiske fremstillinger av forhistorien og den nåværende situasjonen er veldig stilig gjennomført.
2D-animasjoner forklarer hva som har skjedd og gir meg det store perspektivet. Videosekvensene er av den skitne men overveldende sorten og spillgrafikken i seg selv er fin.
Kvalitetsforskjellen på videosekvensene og spillgrafikken er ikke stor, og det liker jeg godt, siden det gjør opplevelsen av å løpe gjennom et hus som kollapser mye heftigere.
Videosekvensene tar overtak litt vel ofte, og selv om jeg synes det er digg med en spillepause etter de hardeste slagene kunne jeg uansett heller tenkt meg å få tusle litt i ro og mak på egen hånd.
Anmeldelsen fortsetter under bildene fra spillet
Det er en god opplevelse å se sitt eget språk brukt i slike spill
Som en fersking
Helt sentralt i Resistance 3 står nemlig min evne til å velge riktig våpen til rett tid, og siden jeg ikke husker våpengreiene og symbolene fra sist Resistance-spill må jeg tilnærme meg det som en fersking.
Siden jeg har brent meg såpass mange ganger har jeg fått for vane å lese bruksanvisninger, og hint om hvilket våpen jeg bør bruke får jeg fra mine medhjelpere eller en våpenlogg som jeg kan åpne og lese. På norsk.
Våpenterminologi på norsk
Resistance 3 har et helnorsk menysystem og det er iblant litt forvirrende når jeg leser norske oversettelser av ord jeg har vært vant til å forholde meg til på engelsk i flere år. Men produsentene skal ha skryt for at de gjør dette, det er nemlig en god opplevelse å se sitt eget språk brukt i slike spill. Det gir en nærhet til opplevelsen.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Kritikk mot selve kampopplevelsen
Iblant får jeg følelsen av å stå midt i et stort hvepsebol og bli pøst ned med et utvalg av alle fiendene jeg har møtt til nå.
Hovedbrettene er bygd som store amfiteaterruiner og alt velter ned mot scenen der jeg står og holder stillingen.
Transportetappene (eller småbrettene) hvor jeg skal bevege meg fra a til å er trange små kloakker og mørke høl hvor de utstøtte chimerazombiene bor. Det er her jeg skal bli redd, men jeg har vært ute en vinterdag før.
Skrekkelementene i Resistance 3 skremmer ikke meg, og spillet har fått høyeste PEGI-merking 18 år. Det betyr enten at jeg ikke har blitt skremt nok eller blitt avstumpet.
HVA ER PEGI? Nyttig informasjon om PEGI-merking i spill.
Uansett synes jeg spillet jevnt over lar meg ta del i flott action og inneholder mange varierte fiender som kan tas ut på ulike måter.
Hever ikke opplevelsen
Flerspillerdelen består av en samarbeidsmodus hvor jeg og en annen kan dele skjerm hjemme i egen stue eller samarbeide over nettet, og selvfølgelig en åpen flerspillerdel for 16 deltagere samtidig.
Delt skjerm er noe dritt, og det har jeg ment helt siden Goldeneye på N64. Selv om jeg koste meg med det på slutten av nittitallet er det ikke noe jeg koser meg med i dag. Det minimerer skjermen min og dermed hele oversikten. Den beste formen for samarbeid er å koble opp med en kompis via internett og spille historiedelen sammen.
Flerspillerdelen består av offentlig matching og privat spill, hvorav førstnevnte hjelper meg å finne foretrukken spillmodus blant åtte tradisjonelle valgmuligheter.
Spillet har støtte for PS Move, men jeg synes ikke Move hever opplevelsen. Snarere tvert imot. Det er fortsatt PS3-kontrolleren som gjelder.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Slekter på filmer
En gang i blant kommer jeg over vakre sekvenser som gir meg lyst til å stå og ta inn utsikten litt. Jeg skulle ønske jeg kunne vandre ned og manøvrere meg fritt blant de digre krepsene og sprunget mellom føttene på dem og følt at jeg var en del av et helt landskap, men spillet gir meg lite bevegelsesfrihet.
Resistance 3 er stilig og apokalyptisk, og selv om jeg synes jeg har sett og spilt mange av disse brettene før, er det en spillopplevelse jeg vil tilbake til dagen etter.
Det tror jeg også skyldes at Resistance 3 inneholder mye mer folk enn forgjengeren. Det er mer World Invasion: Battle Los Angeles og Falling Skies over dette. Sikkert fordi Joseph jeg spiller som er en litt mer likandes kar enn Hale, som holdt på å tørne ond.
Resistance 3 er i butikkene fra 7.september 2011. Trua? Kommentarfeltet er ditt!
