Gudene vet hvorfor regissør Paul W.S. Anderson ville lage ny film av Alexandre Dumas roman De tre musketerer nå i 2011.
Så vidt jeg kan se, er det ingenting i dagens populærkultur som skriker etter sverdsvingende 1700-talls-helter. Men nå er filmen her, og den avviker sterkt fra kildematerialet, for å si det mildt.
Ingen kan heller påstå at verken manus eller skuespill holder ypperste kvalitet. Men, mirakuløst nok, filmen har likevel en overraskende god underholdningsfaktor, med ville, steampunk-inspirerte ideer og uhøytidelig slapstickaction.
LES OGSÅ: Topp 5: Ninjafilm!
Kamp mot kardinal
De gamle musketerene Athos (Matthew Macfadyen), Aramis (Luke Evans) og Porthos (Ray Stevenson) må sammen med unge D’Artagnan (Logan Lerman) hjelpe den franske kongen Louis (Freddie Fox).
Kampen står mot den vakre dobbeltagenten Milady (Milla Jovovich), den farlige offiseren Rochefort (Mads Mikkelsen) og den ambisiøse kardinalen Richelieu (Christoph Waltz), som ønsker tronen for seg selv.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Conan The Barbarian!
Avviker fra Dumas roman
Paul W.S. Anderson har tatt seg mange friheter på flere plan. Har du lest boka, vil du kjenne igjen noen av figurene, men ikke nødvendigvis deres funksjon i historien. Plottet avviker også sterkt fra Dumas roman.
Dessuten tar filmen i bruk fantasifulle innretninger som jeg ikke tror var helt dagligdagse på 1700-tallet, som avanserte feller, spionutstyr og enorme luftskip.
Filmen er altså tøys fra start til slutt, men vet det selv, og kjører løpet fullt ut. Det liker jeg!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Anonyme helter
Filmens største svakhet er at figurene ikke får tid til å gjøre noe som helst inntrykk. Ingen av musketerene blir mer enn litt anonyme ansikt, uten annen motivasjon enn å løse oppdraget som henger foran dem.
Jeg tror det er meningen at D’Artagnan skal være en slags hovedhelt, men Logan Lerman er nummeret for svak som skuespiller til å hevde seg. Han fikk kanskje ikke muligheten.
Ikke en gang en solid skuespiller som Christoph Waltz får tid på seg til å sette sin figur skikkelig.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Inglourious Basterds!
God eventyrfølelse
Jeg burde kanskje ikke like denne versjonen av De tre musketerer, men gjør det likevel. Dette er en guilty pleasure som ikke forsøker å være noe annet.
Effektene er gode. Kostymer, kulisser og locations i Bayern er fantastiske, actionscenene er kompetent utførte og eventyrfølelsen er på plass.
Det er mulig Alexandre Dumas snur seg i grava, men jeg sitter fornøyd tilbakelent i kinosetet med en enorm popcornboks i fanget!
