Det er åpenbart at Real Steel forsøker å være en slags krysning av Rocky og The Champ – med roboter!
Her dundrer mekaniske slåsskjemper sammen i ringen, mens vi samtidig får fortalt en sukkersøt far/sønn-historie, der intet er spart på verken klisjeer eller overtydeligheter.
Hele historien er like forutsigbar som en Japp. Du vet hva du får. Men fankern, heller, filmen er velgjort underholdning. Og robotene er tøffe, da!
LES OGSÅ: Topp 5: Roboter!
Talent og viljestyrke
I 2020 har roboter styrt av mennesker overtatt kamparenaen. Charlie (Hugh Jackman) sliter med karrieren, og tar motvillig på seg å passe sin egen sønn, som han til nå har hatt lite og gjøre med.
Det viser seg at Max (Dakota Goyo) er en liten robotfreak, med både talent og viljestyrke. Sammen prøver de å finne en robot de kan konkurrere med.
Og kanskje de kan de bygge på far/sønn-forholdet samtidig?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Transformers: De beseirede slår tilbake!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Et snev av autensitet
Dette er sannsynligvis alle unggutters drømmefilm. Det mangler ikke på brutal robotslåssing her. Metall mot metall med dertil egnet dunder og brak i høyttalerne. Denne filmen gir, bokstavelig talt, jernet!
Rulleteksten sier at bokselegenden Sugar Ray Leonard har bidratt som konsulent, kanskje for å gi robotboksingen et snev av autensitet. Det virker i alle fall overbevisende nok på meg.
Det skal ha vært brukt en miks av mekaniske og digitale effekter i filmen, men det er uråd for meg å avgjøre hva som er hva, noe som taler til effektfolkas fordel.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av WALL-E!
Lar meg underholde
Men historien er som en billig tåreperse, med enkle problemstillinger, og store oppgjør som avgjøres med replikker som kan gjøre noen og enhver flaue på figurenes vegne.
Se bare på forholdet mellom Charlie og vakre Bailey (Evangeline Lilly), som av en eller annen grunn driver farens treningsstudio, selv om ingen går dit.
Men vet du hva? Jeg driter i det. Bryr meg ikke. Jeg lar meg likevel underholde. Hugh Jackman scorer høyt på likeability-skalaen, det samme gjør unge Dakota Goyo.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Uforpliktende underholdning
Real Steel vil ikke vinne priser, heder og ære. Men den er fin som uforpliktende underholdning med stor action, kraftig lyd, heftige effekter og sympatiske skuespillere.
Stort mer hadde jeg heller ikke ventet fra Shawn Levy, regissøren bak nyinnspillingen av Den rosa panteren og Natt på museet 1 og 2.
Steven Spielberg er executive producer, og man kan kanskje spore noen av hans kjennetegn her, men Levy har nok et stykke opp til sin læremester.
