John Le Carrés klassiske spionroman Muldvarpen er filmatisert usedvanlig stilsikkert av Tomas Alfredson, svensken bak La den rette komme inn.
Dette er et lavmælt, men intenst agentdrama, plassert midt i det bruneste 1970-tallet. Det er filmet med grovkornede bilder i sepiafarger, og med smakfullt jazzete filmscore av Alberto Iglesias.
Stort spill av Gary Oldman topper denne filmopplevelsen, som må oppleves av alle spionfilmelskere!
LES OGSÅ: Tomas Alfredson til NRK: – Oldman er som en skilpadde!
Lekker info til KGB
Vi blir med inn i det aller helligste innen britisk etterretning, et senter kalt Circus. Året er 1973, og den kalde krigen mellom øst og vest er på sitt kaldeste.
En britisk spion skytes i Budapest. Det fattes mistanke til at noen lekker hemmelig informasjon til KGB, og veteranen George Smiley (Gary Oldman) hentes inn for å avsløre vedkommende.
Han setter i gang en intrikat etterforskning, der mye står på spill for alle involverte.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Avsløringen!
Jobber med intellektet
Gary Oldman er mildt sagt imponerende i rollen som George Smiley. Han maner frem en agent som er helt forskjellig fra de filmagentene vi er vant til.
Smiley er en dedikert, intelligent og grå kontorrotte. Han jobber med intellektet, ikke nevene. En britisk tilbakeholden verdighet preger figuren.
Man skulle tro dette resulterte i en kjedelig filmfigur, men Smiley er så skarp at man bare må holde fokus på ham for å følge med. Oldman gjør en av sine beste roller!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Mission: Impossible – Ghost Protocol!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Imponerende skuespillere
Manuset, signert Bridget O’Connor og Peter Straughan, spinner et nett av figurer som gjerne har motstridende interesser i det de sier og gjør.
Deres egentlige roller og motiver blir ofte ikke klare før mot slutten av filmen. Disse figurene er imponerende besatt av solide skuespillere som John Hurt, Colin Firth, Benedict Cumberbatch og Tom Hardy.
Dette er kvalitetssikring på høyt nivå!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Iskyss – ingen vanlig spionfilm!
Internasjonalt format
I en filmverden der agenter som regel skyter og sprenger ting i filler, noe jeg ikke har noe i mot, er det likevel befriende å få fortalt denne typen agenthistorie.
Den ligger sannsynligvis ikke så langt unna sannheten om hvordan spioner opererte på 1970-tallet, og kanskje gjør det fremdeles.
Med dette har Tomas Alfredson signalisert at La den rette komme inn ikke var et engangstilfelle – han er virkelig en regissør av internasjonalt format!
