Chronicle er en herlig oppdagelse av et nytt ungt talent. 26-åringen Josh Trank brakdebuterer som spillefilmregissør med en helt spinnvill historie som du helst ikke bør vite for mye om.
Samtidig har manuset han har skrevet sammen med Max Landis (sønn av John Landis) en overraskende dybde, med noen figurer som er mer interessante enn de pleier å være i slike filmer.
Resultatet er en levende og energisk film som ga meg skikkelig bakoversveis.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Cloverfield!
Finner noe spesielt
Andrew (Dane DeHaan) filmer livet sitt, som ikke er spesielt supert. Mora er sjuk, faren alkoholisert, og han er et utskudd på high school.
Men så snubler han over noe helt spesielt sammen med Matt (Alex Russell) og Steve (Michael B. Jordan).
I begynnelsen fører funnet til fart og moro, men når en av dem begynner å bruke det til å takle sine personlige problemer, eskalerer ting med uante konsekvenser.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av District 9!
Stor oppfinnsomhet
Chronicle tar skikkelig av etter hvert, uten at jeg skal avsløre hva som skjer. Men det vi får se, er preget av gode ideer, stor oppfinnsomhet, godt skuespill, kompetent redigering og flotte effekter. Hakeslepp er garantert!
Det må også nevnes at filmen er i den såkalte ”found footage”-kategorien, altså satt sammen av private opptak som på ett eller annet tidspunkt er redigert sammen til en film, a la Blair Witch Project, Cloverfield og Trolljegeren.
Men her brukes kameraet på litt annet vis, med særdeles effektivt resultat. Da er det ikke så nøye at noen scener er i overkant profesjonelt fotografert.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ungdommelig uskyld
Jeg er spesielt imponert over castingen av de to viktigste rollene i denne filmen. Som Andrew utstråler Dane DeHaan en type ungdommelig uskyld som minner meg om Mark Hamill som Luke Skywalker i Star Wars. Rollene og filmene er ulike, men DeHaan besitter en sårbarhet som kan sammenlignes med Hamills berømte figur.
En annen god parallell er Keith Gordons lignende rolle som Arnie Cunningham i John Carpenters kule thriller Christine (1983).
Alex Russell viser også talent som kompisen Matt. De har flere fine scener sammen, noe som kompenserer for at noen av de andre figurene ikke er like godt skrevet og spilt. Spesielt er Andrews far (Michael Kelly) overdrevet ond og endimensjonal.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Trolljegeren!
Kul vri på kjent sjanger
Jeg elsker å bli overraska av skikkelig kule filmer, hvem gjør ikke det?
Chronicle viser meg bilder ingen andre filmer har gitt meg, og den forteller en historie der jeg bryr meg om figurene midt oppi all spesialeffektene.
Josh Trank gjør en kul vri på en kjent sjanger og filmen hans fortjener å bli sett av mange. Inkludert deg!
