Jeg er glad for at det kommer flere filmer tuftet på norsk folklore og eventyrtradisjon. Thale er et vellykket forsøk på å bringe huldra inn i filmens verden.
Det ligger kanskje et uforløst potensial i historien som med fordel kunne vært utforsket, men dette er likevel en stilig og spennende film med interessante talenter både foran og bak kamera.
LES OGSÅ: – Slitsomt å være naken hulder, sier Silje Reinåmo.
Finner naken kvinne
Åstedsvaskerne Elvis (Erlend Nervold) og Leo (Jon Sigve Skard) rydder opp etter at en eldre mann har gått bort på en avsidesliggende gård i skogen.
De oppdager en hemmelig kjeller, der de finner Thale (Silje Reinåmo), en ung, vakker, naken kvinne uten taleevne.
Kassettopptak av den avdøde mannen og funn på stedet gjør at Elvis og Leo får mistanke om at Thale er noe helt spesielt.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Trolljegeren!
Smart fortalt historie
Jeg liker at filmen ikke har det for travelt med å komme i gang. Vi blir tatt med inn i en merkelig situasjon der vi gradvis får avdekket mystikken.
Regissør Aleksander Nordaas har klokelig valgt å spare på kruttet, men gir meg nok hint om det som skal komme til å holde meg interessert.
Historien fortelles smart ved bruk av fortellerstemme på tape og glimtvise tilbakeblikk på Thales forhistorie.
(Anmeldelsen fortsetter under videoen)
Utløser indre krefter
Filmen er innspilt med sparsomme midler, og det synes av og til. Spesielt er det noen digitale effekter som bærer preg av liten tid og lite penger.
Men ellers ser filmen bra ut, både når det gjelder scenografi og filmatisk uttrykk. Jeg liker spesielt godt noen scener hvor Thale er nødt til å forsvare seg og utløse sine indre krefter.
Dette er gjort i smakfull superslow-motion, ikke med frenetisk klipping der man ser alt og ingenting.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Rare Exports – The Truth About Santa!
Troverdig hulderfigur
Thale spilles godt av Silje Reinåmo, som har hatt litt av en utfordring. Figuren hennes har ingen dialog, og må uttrykke seg ved hjelp av kroppsspråk, mimikk og blikkontakt. Reinåmo skaper en troverdig hulderfigur som vi forstår er noe utenom det vanlige.
Erlend Nervold og Jon Sigve Skard har noe den samme vellykkede dynamikken i samspillet som de med hell viste i Aleksander Nordaas sin debutfilm, Sirkel fra 2005.
Nervold som den noe nervøse og oppfarende, Skard som den noe mer tilbakeholdne og avbalanserte.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Vil se mer
Jeg skimter konturene av en større historie i skyggen av denne filmen. Blant annet hintes det om en større konspirasjon rundt huldras eksistens, og hennes samhørighet med andre av samme slag.
Kanskje kunne filmen blitt bedre om historien fikk utvikle seg i den retningen, eller kanskje holder Aleksander Nordaas igjen til en eventuell oppfølger?
Jeg kjenner at jeg vil se mer av Thale. Det er et godt tegn. Derfor synes jeg du skal gi filmen en sjanse!
