ADVARSEL: Denne artikkelen kan inneholde flere spoilere til flere store TV-serier.
Chuck gikk av med en totimers smell 27.januar i år. House M.D. avsluttes for godt 21.mai senere i år. Vince Gilligan har begynt å snakke om avslutningen på Breaking Bad og Dexter ser ikke ut til å slutte selv om serien begynner å skrike etter det.
Jeg spurte mine mest serieinteresserte kolleger om å gi meg 1) den beste serieavslutningen de hadde sett, 2) én serie de ville sett mer av og 3) den verste serieavslutningen de noensinne hadde sett. For moros skyld. Dine egne kan du sette opp i kommentarfeltet nederst!
Ken Wasenius Nilsen – programleder i Miksteip:
1. Six Feet Under
2. Extras. Det absolutt beste Gervais har laget.
3. Hvis man ser bort fra serier som ble kansellert og derfor ikke avsluttet skikkelig, som Carnivàle og – så vidt jeg vet – Deadwood, så må det nesten bli Lost.
Lost, altså. For no dritt.
Maria Lindberg – vaktsjef for P3.no:
1. Den beste serieavslutningen noensinne for min del er kanskje kontroversiell, men jeg mener den er akkurat sånn som er serieavslutning bør være. Du sitter igjen fryktelig trist, ekstremt tom, men helt seriøst – som et mer tilfreds menneske. Jeg snakker om avslutningen på nyinnspillingen av Battlestar Galactica.Vi sier farvel til våre helter etter de har nådd sitt endelige mål, etter det som må ha vært tidenes mest nervepirrende avslutningssekvens hvor mange av mysteriene fra de tre foregående sesongene ble oppklart. De gjenlevende etter krigen finner sitt paradis, og heltene våre finner endelig ro, enten det er gjennom å endelig gi slipp på den du elsker eller gi livet de ikke turte å håpe på en real sjanse.
2. Sex og Singelliv. Jeg skjønner at både skuespillere og filmskapere var ganske ferdige med Sex og Singelliv-serien da Carrie i avslutningsserien titter ned på telefonen sin hvor det står at «John» ringer, og med dette for første gang avslører hva Mr. Big egentlig heter. Likevel ble det livet fryktelig tomt da serien var over, og filmene som har kommet i etterkant kan knapt sies å være noen god erstatning for fans med hjertesorg. Selv med seks sesonger følte jeg at jeg fortsatt kunne ha det gøy med jentene, og jeg mistenker at flere er enige med meg der.
3. Den desidert dårligste serieavslutningen noensinne kommer fra en aldri så liten guilty pleasure innenfor serieverdenen. Noen som husker The L Word? Gikk en del på TV3 og var kanskje det verste du kunne se på med foreldre i stua. Mye sex. Mye lesbesex. Nå sporer jeg av her. Poenget er: Det var nå slik at vi som faktisk så på dette ble smått forarget da vi oppdaga at serieskaperne i starten av siste sesong drepte en av hovedkaraktere, og lot oss tro at vi kom til å få vite hvem som stod bak ugjerningen. Bare for å gi oss en stor feit langfinger i serieavslutninga og pakke ned hele greia. Takk for den.
Even Nielsen – nyhetsanker i P3nyheter:
1. Six Feet Under. Fantastisk serie, med en utrolig rørende, trist og melankolisk avslutning. Musikken driver scenene framover og viser skjebnene til hovedpersonene i serien. Jeg har sett hele serien to ganger, og klarte ikke å stoppe tårene i å trille begge gangene jeg så de siste scenene.
2. Kunne svart Six Feet Under her også, men slutten var så bra at det kanskje var greit å stoppe der. Tror det må bli delt mellom The Wire og Sopranos altså. Ikke så veldig oppfinnsomt, men knallserier.
3. Lost kanskje? Minna vel litt om den populære avslutninga av stiler på ungdomsskolen: Så våkna jeg heldigvis, og alt hadde vært en drøm.
Martin Aas – videojournalist i P3:
1. Satt med en stor klump i halsen gjennom de siste 20 minuttene av Six Feet Under. Makan til verdig punktum for en av tidenes beste serier skal man lete lenge etter. Da episoden var over satt jeg i flere minutter i stillhet og titta på den svarte skjermen. Og innså at det var over. Det var veldig trist. Men også veldig riktig.
2. HBOs Carnivàle ble brutalt avslutta etter bare to sesonger. Jeg har fremdeles, og vil nok aldri, ikke tilgitt HBO for dette.
3. Den verste serieavslutningen er den som aldri skjedde. Supernatural burde slutta etter sesong 3, men er nå på nummer 7!
Ronny Brede Aase – programleder i P3morgen:
1: Eg likar at det går bra til slutt. Når karane i Entourageforlet oss, lukkelege, i eit privatfly er det greitt for meg. Eg er ein sucker for at ting berre ordnar seg. Seriefinalen kan gjerne vera uforutsigbar, men eg treng at det ender lukkeleg på eitt vis.
2: Diverre får alt for mange seriar alt for mange sesongar. Ein gjev seg gjerne når alt har gått nedover sopass lenge at sjåarane har forlete ein. Arrested Development forsvann for tidleg, men dei kjem jo visstnok tilbake neste år! Tenk det!
3. Den er jo dritbra, men likevel så jævlig…Sopranos. Der går det i svart, i det nokon kjem inn på dineren der Sopranofamilien sit. Der blir skapt ei sånn underliggjande frykt for at det går gale, men eg har forsona meg, etter eit langt og usikkert vakum, om at der ikkje skjer nokon ting. At livet berre går vidare. Eg håpar det, i alle fall.
Silje Therese Reiten Nordnes – programleder i P3morgen:
1. Den serieavslutningen jeg liker best er avslutningen på sesong 8 av Scrubs. (Det finnes riktignok en sesong 9, men den telles ikke). Scrubs var en serie som gjorde livet mitt verdt å leve i en periode. Hver ettermiddag spiste jeg middag og så på Scrubs på tv2. Lo og gråt så spagetti bolognesen fløy veggimellom. Siste episode slutter med en fantastisk sekvens der hovedpersonen JD i kjent stil drømmer seg bort, med indre monolog og fin musikk. Bare se selv!
2. Jeg ville gjerne hatt Scrubs i storform tilbake, takk.
3. Den verste serieavslutningen må være avslutningen av The L Word. Hele siste sesong handler om drapet på en av hovedkarakterene som blir funnet drept i første episode av sesongen. Når siste episode er ferdig henger det fullstendig i løse lufta hvem som er morderen. Hele historien i sesongen er latterlig i seg selv, det at en dramaserie plutselig blir et drapsmysterie altså, og det gjorde det bare enda mer irriterende at man ikke fikk vite hvem morderen var.
Yngve Hustad Reite – programleder i P3morgen:
1. Jeg husker jeg nær gråt da siste episode av Batman gikk på TVNorge eller noe på nittitallet. Men husker ikke hva som skjedde. Tror jeg var åtte år. Men Seinfeld er vel den serieavslutningen jeg husker aller best – der de oppsummerer med alt det jævelige de fire har fått til i løpet av sesongene: Fengsel er eneste utveien. Genialt! Oppsummeringen og tilbakevendingen av skummelheten og mysteriet i Twin Peaks var megabra.
2. Jeg så nettopp introen til I’ll Fly Away etter at Birger ”Biggie” Vestmo snakka om den på radioen nyss. Den ønsker jeg reprise på – men ikke noen remake altså, neineinei.
3. Jeg slutter å se serier jeg ikke liker lenge før avslutningen jeg. Unngår skuffelser.
Erlend Lånke Solbu – nettjournalist for NRK.no:
1. Den beste serieavslutninga jeg har sett er utvilsomt de siste seks minuttene av Six Feet Under. Jeg har allerede skrevet noen linjer om den i en sak jeg laga om serien. Avslutningssekvensen er et kapittel i seg sjøl. Et vondt, vakkert, viktig og vemodig kapittel. Kryssklippinga av Claires reise mot det nye og usikre med oppsummeringa av alle hovedrollekarakterenes liv og død til tonene av Sias Breathe Me er seks mildt sagt intense minutter. Ingenting jeg skriver kan være i nærheten av å yte denne monumentale serieavslutninga rettferdighet, den må bare sees. Og føles. Jeg var forberedt på den lille tomhetsfølelsen som kan snike seg inn når du nettopp har sett siste episode av en serie du er glad i, og vet at du er stengt ute fra det universet for alltid.
Post-Six Feet Under-følelsen var jeg derimot ikke forberedt på.
De siste omveltende episodene som kulminerte i de seks mest emosjonelle TV-minuttene jeg noensinne har opplevd røska tak i meg på en måte jeg aldri i verden hadde trodd en serie kunne gjøre. Og etterlot meg fullstendig apatisk. Det var som om noen – eller noe – hadde dødd.
Kombinasjonen av at Nate, Claire, David, Ruth, Brenda, Rico, Keith og resten av gjengen var borte for godt og den sterke fornemmelsen av at jeg aldri skulle komme til å se noe så bra igjen var slitsomt trist. Fiksjon hadde aldri vært mindre fiktivt.
2. Det er lett å tenke at man vil ha sine allerede avslutta favorittserier tilbake i ruta, men jeg tror ikke det nødvendigvis er veien å gå. Six Feet Under, Sopranos og The Wire er avslutta og helhetlige kapitler, og jeg er glad for at folka bak la inn årene da de gjorde – selv om deler av meg brøler etter usette episoder av alle tre.
Carnivàle, derimot. Denne skitne perla av en serie fikk aldri den avslutninga den fortjente, og jeg hadde veldig lett tålt en sesong eller to til.
Den siste episoden er absolutt ikke verst i serieklassen sånn reint kvalitetsmessig, men det er helt tydelig at manusforfatterne måtte nøste opp for mange tråder for fort – i utgangspunktet hadde de lagt opp til flere sesonger. Det er greit med åpne slutter, altså – men det får da være grenser.
Heroes-avslutninga var veldig lite tilfredsstillende for TV-seerne.
3. Her er det er vanskelig å komme utenom Heroes – en skikkelig kjip fjerdesesong kulminerer i en rotete, og voldsom – men særdeles uengasjerende – avslutning. Det skal sies at sistescena etterfølges av en plakat med ”To be continued” – noe som altså ikke skjedde – så manusforfatterne skal slett ikke ha skylda alene. MEN – når du faktisk drar på med en plakat som sier akkurat det bør du være ganske så trygg på det faktisk er tilfellet.
Uansett: Heroes-avslutninga var veldig lite tilfredsstillende for TV-seerne, og det ble ikke noe mindre frustrerende av at den aller siste scena forandra noen premisser og dermed bar bud om at femte sesong kunne bli hakket mer severdig enn de foregående.
Ikke så overraskende at NBC satte en stopper, riktignok – Heroes-folka la seg jo på ei linje der det virka som om ”bestemt og tydelig nedtrapping av kvalitet” var arbeidsmantraet deres.
Nå er det din tur, legg inn svarene i kommentarfeltet – eller diskuter av hjertens lyst.