Vi har alle hemmeligheter. Noe som holdes skjult for noen. Små hvite løgner handler om en vennegjeng på sin årlige ferietur til Bordeaux, alle med ekstra last i bagasjen.
Regissør Guillame Canet skildrer forutsigbare mennesker som ikke kommuniserer godt, og filmens fortelling skaper ikke et forløsende drama – verken for figurene på lerretet eller for meg i salen.
Små ting kan skape store bølger. Det kan være kjærlighet til en nær venn, som du ikke tør innrømme. Det kan være at du ikke fortalte om den bulken på bilen du lånte. Det kan være tekstmeldingen du sendte for å unngå å møte et menneske du ikke vil stå ansikt til ansikt med.
Reklamefilm for Frankrike
Ludo, spilt av The Artist-stjerna Jean Dujardin, ligger på sykehuset. På vei hjem fra byen, rett før morgensolen skinner utover Paris, treffer han støtfangeren på en lastebil.
ANMELDELSE: Profeten – knallhardt
Vennene avbryter ikke ferieplanene og reiser likevel til sommerhuset i Bordeaux, hvor det gode liv er i sentrum for vennegjengen i 30-åra.
Et svakt manus har mye av skylden for at Små hvite løgner ikke rører meg.
De indre konfliktene, som skaper et par dramatiske situasjoner innad i vennegruppa, sidestilles av at filmen også kunne vært en god reklamefilm produsert av turistmyndighetene i den sjarmerende franske delstaten.
Forutsigbart
Regissør Canet forsøker å skape en kontrast mellom det idylliske og de små hemmelighetene som kommer til å bryte opp den gode stemningen – men det er for mye kos. Filmen er for lang med en spilletid på over 150 minutter, og mange scener forteller ikke mer om de følelsesmessige konfliktene.
De små dryppene av uro og usikkerhet bruker lang tid på å manifestere seg i figurene, og når de endelig reagerer er det forutsigbart. Både hva de sier, hva de gjør og hva som skjer videre.
Bedre å poengetere at de flere, men trekke frem færre.
Marion Cotillard, kjent fra både Inception og La Vie En Rose, spiller den bekymringsløse kvinna Marie med et utall elskere. Gilles Lellouche spiller Eric, skjørtejegeren som er redd for forpliktelser. Benoît Magimel spiller Vincent, familiemannen med en undertrykt seksualitet.
Dette er bare halvparten av gjengen, hvor alle må møte sine skjeletter i skapet i tur og orden.
ANMELDELSE: Frustrert fransk frue – Diva-Denevue er fortsatt best
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Tanken er at jeg skal følge den emosjonelle reisen. Marie (Cotillard), for eksempel, er den eneste kvinnen uten barn – du kan selv tenke deg frem til hvordan hennes reise mot en følelsesmessig renselse ender.
ANMELDELSE: La Vie en Rose – Stor film om spurven Edith Piaf
Den ellers så flotte Cotillard virker rett og slett ikke komfortabel i rollen.
Budskapet regissør Guillame Canet tegner er nesten stereotypt fransk. Lidenskap kan ikke skjules. Lidenskap bør ikke skjules. Lidenskap er livet.
En god leveregel, men denne dramafilmen formidler det ikke godt nok.
