Jeg har lenge vært en ivrig tilhenger av Steven Seagal. Jeg tror det er først og fremst av nostalgiske årsaker.
Si hva du vil om Seagals evner som skuespiller, han var i hvert fall litt av en actionfigur, med sin karakteristiske hestehale i nakken og dårlige one-liners på rekke og rad.
Jeg har lenge ansett hans tidlige filmer, som Nico, Marked For Death og Out For Justice som morsomme voldsfilmer i B-klassen.
LES OGSÅ: Steven Seagal – actionhelten vi elsker å gjøre narr av!
Billig TV-film
Men hva med hans andre film, Hard To Kill? Den hadde jeg ikke sett siden VHS var det eneste filmformatet man hadde i stua.
Nå er den ute på Blu-ray, og jeg var veldig klar for et gjensyn. Det ble dessverre en skikkelig nedtur! Denne filmen viser seg nemlig å være markant dårligere enn de tre jeg har nevnt.
Den ser ut som en billig tv-film, bare med litt mer vold enn normalt. Mens Seagal imponerte med en frisk debut i sin første film, Nico, gjorde kanskje denne oppfølgeren sitt til at han aldri ble regnet som en actionstjerne i A-klassen.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Marked For Death!
Komatøs purk
Handlingen er som følger: Seagal spiller politietterforskeren med det utrolige filmnavnet Mason Storm, som snikfilmer en kommende senators møte med mafiaen.
Væpnede menn tar seg inn i huset hans og dreper både herr Storm, fru Storm og junior Storm – tror de.
7 år senere våkner vår helt fra koma, og får hjelp av sykepleieren Andy (Kelly LeBrock) til å trene seg opp for å hevne seg på de som myrdet familien hans.
(Anmeldelsen fortsetter under bildene)
Lite energi
Det er flere årsaker til at Hard To Kill ikke ble en god film. Den største er Bruce Malmuths uinspirerte regi.
Handlingen filmes flatt og kjedelig, med oppsiktsvekkende lite energi, selv når Seagal brekker skurkearmer, bein og nakker. Ofte er Malmuth tilsynelatende fornøyd med å filme dialog fra et stillestående kamera på stativ.
Det er egentlig litt merkelig at veteranfotograf Matthew F. Leonetti ikke greide å tilføre filmen et sprekere preg. Kanskje han skjønte hva han var med på og ikke gadd?
LES OGSÅ: Anmeldelsene av The Expendables og The Expendables 2!
Ekkel heismusikk
Komponist David Michael Frank må også finne seg i å få litt pepper. Det er greit at årstallet var 1990, men det finnes ingen unnskyldning for å bruke panfløytesynth på lydsporet. Ingen!
Sexy saksofon er heller ikke bra. Og hvorfor hører tøffingen Mason Storm på ekkel heismusikk når han kjører bil? Skal det kanskje fortelle oss noe om hans personlighet?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Sex med trestokk
Samspillet mellom Seagal og hans daværende kone Kelly LeBrock slår heller ikke gnister.
Det tar ikke lang tid fra han våkner fra koma til de begynner å kline, men med mistenkelig lite pasjon. LeBrock kunne like gjerne hatt seg med en trestokk.
Dessuten virker det ikke fullstendig overbevisende at en mann som nylig har våknet fra koma, der det siste han husker er at kona ble myrdet, skulle være spesielt motivert til å hoppe til køys med ei ny dame, selv om hun er en innertier.
Et forvarsel
La meg avslutte med å si at Hard To Kill aldri var ment å være en A-film. Kanskje er jeg for streng. Men denne filmen kunne og burde vært mye bedre, og har gått kraftig ut på dato.
Det er kanskje en grunn til at Bruce Malmuth bare regisserte en film til, nemlig Ironman med Dolph Lundgren i 1994 (Malmuth døde i 2005).
Seagal gikk videre med bedre filmer som Marked For Death, Out For Justice og, ikke minst, Kapring på åpent hav, før han etterhvert sank ned i rett-på-DVD-helvetet. Hard To Kill var kanskje et forvarsel på hvor karrieren hans kom til å ende.
Hard To Kill kommer på Blu-ray med akseptabel bilde- og lydkvalitet, uten noe ekstrastoff. Men hadde du virkelig ønsket deg en to-timers dokumentar kalt The Making Of Hard To Kill?
