Å balansere mellom lett og vanskelig er en kunst. For spill er det helt essensielt.
Forskjellen mellom et spill som gir deg den riktige utfordringen, og et spill som gjør det feil. Er som forskjellen på Mona Lisa og den nå mye utskjelte fresken av Jesus i en kirke i Spania.
Akkurat dette er selvsagt en grovt forenklet skisse av hva et utmerket spill inneholder, men Mark of the Ninja viser hvordan denne ene egenskapen kan løfte spillopplevelsen opp til toppnivå.
En guttedrøm
I en mørk verden rører onde krefter seg. Du er den utvalgte ninjaen. For øvrig noe jeg tror alle gutter (og menn) som vokste opp etter videoens gullalder på 80-tallet har drømt å være en eller annen gang.
Klanen din er forrådt, du må finne ut hva som skjer – og ta hevn. Helst helt umerket, gjemt i skyggene.
Ikke bare må du snike forbi en lang rekke lumske vakter, du må bruke omgivelsene for å lure dumme undersåtter, klatre over hustakene, og på brutalt vis ta livet av dem som står i din vei.
ANMELDELSE: Tokyo Jungle – kjæledyra har blitt ville
Mens repertoaret er lite til å begynne med kan du ved å samle poeng, og gamle skriftruller, låse opp nye egenskaper. Trenger du ekstra røykbomber, spikerfeller, eller vil du lære deg å gjøre snikangrep fra luftekanalene i et rom? Mulighetene er mange, og du står fritt til å velge hvordan du løser utfordringene. Du kan også la vær å røre vaktene, poeng venter også på den ninjaen som sniker seg helt umerket til slutten av brettene.
Lik det danske spillet Limbo bryr ikke Mark of the Ninja seg med å skjule hvor blodig det er å få et sverd igjennom brystet. Et kjapt blikk på mellomsekvensene kan gi inntrykk av at stilen er inspirert av Cartoon Network, men selv ikke den distinkte tegneseriestilen spillet har gjør det som skjer noe mindre brutalt.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Alltid utfordrende
Vaktene, som i all hovedsak er motstanderne du møter, er enkle mennesker. Etter en stund er det ikke vanskelig å kjenne igjen hvordan de beveger seg, hva de gjør og hvordan de reagerer. De blir forutsigbare og litt for enkle å overvinne. Større variasjon i atferd ville gjort spillet enda mer utfordrende og spennende. Mark of the Ninja er likevel så kort at det ikke blir et stort problem for spillopplevelsen, utfordringen er absolutt til stede. Og det blir stadig vanskeligere jo nærmere slutten du kommer.
ANMELDELSE: Devil May Cry HD Collection – spillet som definerte en sjanger
Du kan kun spille alene. Selvsagt er det mulig å være flere som bytter på å spille, noe som skapte betydelig engasjement hos mine venner. Men Mark of the Ninja skriker etter flerspiller- eller samarbeidsmodus.
Under hele historien følger en kvinnelig datastyrt ninja hovedfiguren, hun hjelper til innimellom og må andre ganger ta andre ruter for å komme til målet.
En delt skjerm hvor to ninjaer hadde samarbeidet ville gjort dette spillet til noe eksepsjonelt og løftet spillet til toppkarakter.
Mark of the Ninja befester Xbox Live som det beste stedet for småspill av høy kvalitet blant dagens konsoller. Du kan kun få tak i spill ved å laste det ned via Microsoft sin nettjeneste på Xbox 360-konsollen, og for rundt 80 kroner er dette et rent røverkjøp.
Har du spilt Mark of the Ninja? Legg inn dine synspunkter i kommentarfeltet.
ANMELDELSE: Alien vs. Ninja – ikke en B-film, men en C-film!
