Skandinavisk krim er kanskje «in», men med filmer som dette, blir det kjapt «ut».
Regissør Lasse Hallströms Hypnotisøren er nemlig en skuffende krimfilm, med et lite troverdig plott og figurer som ikke kan tenke.
Jeg liker ikke å være smartere enn historiene som blir meg fortalt, men her satt jeg gang på gang og irriterte meg over at de mest åpenbare ledetråder ikke ble fulgt.
Noen gode skuespillere kan dessverre ikke redde dette. Både Mikael Persbrandt, Lena Olin og Tobias Zilliacus hadde fortjent bedre.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av I en bedre verden med Mikael Persbrandt!
Hjelper vitner til å huske
¾-deler av en familie blir myrdet i Stockholm, og den overlevende sønnen er ute av stand til å avhøres.
Politietterforskeren Joona (Zilliacus) får hjelp av legen Bark (Persbrandt), som kan bruke hypnose for å hjelpe vitner til å huske.
Men denne saken fører til en dramatisk utvikling i Barks privatliv, som gjør det personlig viktig for ham med en oppklaring.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Maria Larssons evige øyeblikk!
Mye rart i manus
Dette sammendraget virket kanskje streit, men det er mer min fortjeneste enn filmens. Her foregår det nemlig mye rart.
Svensk politi synes åpenbart ikke at et trippeldrap er særlig viktig. Deres etterforskningsmetoder virker amatørmessige. Det letes for eksempel aldri etter et mordvåpen.
Media er også helt fraværende. Trippeldrap gir tydeligvis ingen overskrifter. Og Barks kone (Lena Olin) går rundt i halve filmen med hukommelsesproblemer før de forsøker det helt åpenbare.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Sympatisk og avdempet
Det er egentlig synd at historien er så dårlig, for en del andre elementer er gode. Spesielt skuespillerne presterer godt, med Tobias Zilliacus som en sympatisk og avdempet politihelt.
Det vaklende ekteskapet mellom herr og fru Bark gir også Persbrandt og Olin mulighet til å krydre sine rolletolkninger.
Men Helena af Sandeberg misbrukes som sykepleier og mulig kjærlighetsinteresse til Joona. Hun forsvinner sporløst når manuset ikke trenger henne lenger.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Lasse Hallströms Laksefiske i Jemen!
Strider mot fornuften
Det skjer også ting mot slutten av filmen som strider mot enhver fornuft, logikk og politirutiner, men jeg skal ikke avsløre hva.
Det kan jo tenkes at du likevel vil se filmen. Svenskene har tross alt plukket den ut som sin Oscar-kandidat. Det må ha vært med tanke på at skandinavisk krim er i vinden.
Men kommer det mange flere filmer på dette nivået, vil vindstyrken raskt avta til en flau bris.
