Bergen internasjonale filmfestival 2012: Det var ikke filmskaper han skulle bli. Gorō Miyazaki vokste opp med en av verdens mest anerkjente og fantasifulle regissører som far.
Etter et liv med Studio Ghibli og animasjonsfilm i sitt hjemland Japan, stod Hayao Miyazaki nærmest på egen hånd for gjennombruddet til japansk tegnefilm i vesten, og i Norge, med den utrolige Chihiro og heksene (2001).
Flere år som landskapsarkitekt måtte til før den fremmedgjorte sønnen vendte tilbake sin fars side, og jobbet i flere år som filmstudioets toppsjef før han i 2006 debuterte med den noe ujevne Jordsjøkrønikene (Tales from Earthsea).
Med Møte på valmueåsen skildrer Gorō Miyazaki sjør ungdomstid, sett gjennom øynene til den japanske skolejenta Umi i 1963.
Rolig fortelling med vakre bilder
Borte er de fantasirike dyrene og den magiske realismen som ofte har gjort seg gjeldende i Gorō Miyazakis første film, og i hans fars mange filmer.
Skoleforelskelser, forholdet mellom far og barn, venner, gutter og jenter – historien er aktuell også i dag, men fortelles på en måte som ikke vil fenge bredt blant norsk ungdom.
Miyazaki har det ikke travelt og gir pusterom til å beundre de vakre tegningene. For Møte på valmueåsen holder seg strengt til Studio Ghibli-tradisjonen med detaljrike og vakre håndtegnede bilder.
Hva er anime? Sjekk denne innføringen i japanske tegneserier
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Umi, stemmelagt av Masami Nagasawa, jobber på familiens vertshus – som ei Askepott-jente – samtidig som hun må balansere det krevende skolelivet. På skolen møter hun Shun, stemmelagt av Junichi Okada (som også hadde hovedstemmen i Jordsjøkrønikene), og de to forelsker seg.
ANMELDELSE: Chihiro og heksene – en åpenbaring av et eventyr
ANMELDELSE: Min nabo Totoro – japansk animasjon på sitt beste
Kulturkrasj
De kulturelle forskjellene mellom Norge og Japan er interessante å se, men skaper også en vesentlig distanse mellom det kjærlighetsforholdet som skildres på lerretet og den virkeligheten de fleste nordmenn lever i.
Forsiktige tilnærminger, kulturelle konvensjoner og ordløse møter mellom de to skaper ikke et typisk bilde av ung kjærlighet.
Filmen oppfattes av meg som en uforløst skildring av ung kjærlighet i den vanskelige etterkrigstiden i Japan.
Mange barn ble overlatt eller tatt over av venner, kjente og noen ganger ukjente, om en eller begge foreldrene mistet livet. Ikke bare la etterdønningene av den andre verdenskrigen en tung bør på mange, men også Koreakrigen på 50-tallet krevde store ofre.
Møte på valmueåsen knytter denne fortiden sammen med sin historie, men fremstår som noe uforløst når filmen kommer til sin slutt.
Gorō Miyazaki viser samtidig at han har lært, og lærer, av de beste. Fremtiden til japansk kvalitetsanimasjon står ikke i fare.
DISKUTER: Kan Ken Watanabe redde nyinnspillingen av Akira?
Hva er ditt forhold til Miyazaki og Studio Ghibli? Del dine erfaringer i kommentarfeltet under traileren.
Filmen vil ifølge distributøren Arthaus bli vist med japansk tale og norske undertekster, premiere er 23. november.
