Oliver Stone har aldri vært en kjedelig regissør, selv ikke når han lager filmer som underholder mer enn de provoserer.
Savages forsøker å være en slags moderne True Romance, og er en voldelig narkothriller med sort humor og seksuelle undertoner.
Den er ujevn, har noen litt for vage hovedfigurer, og inneholder en lureslutt som jeg synes er unødvendig. Men den er i hvert fall ikke kjedelig.
LES OGSÅ: Topp 5: Oliver Stone!
Uten moralske skrupler
Ben (Aaron Johnson) og Chon (Taylor Kitsch) driver en lukrativ hasjbusiness i California. De deler også den samme kvinnen, Ophelia (Blake Lively).
Trekløverets liv settes i fare når et meksikansk narkokartell krever innpass i forretningsvirksomheten.
Kan pene, unge amerikanere stå i mot tunge, kriminelle drapsmenn uten moralske skrupler?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Wall Street: Money Never Sleeps!
Bifigurene mer interessante
Oliver Stone greier ikke helt å selge inn Ben, Chon og O som tett sammensveiset trekløver.
Johnson, Kitsch og Lively spiller greit, men det oppstår ikke den nerven mellom dem som gjør at jeg helt tror på deres funksjoner i historien.
Faktisk er noen av bifigurene mer interessante, som Salma Hayek som kartellsjef, John Travolta som korrupt politimann og, ikke minst, Benicio Del Toro som den utrolig skumle og uforutsigbare kartellmorderen Lado.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tynt lag humor
Det Oliver Stone lykkes med, er å fortelle en til tider svært brutal historie uten at den blir for mørk.
Det ligger et tynt lag med sort humor over de verste voldssekvensene, som gjør dem litt mindre vanskelig å se på.
Dette kan oppfattes som Stones kommentar til de fryktelige drapsmeldingene som tikker inn omtrent daglig fra den pågående narkokrigen i Mexico, selv om han ikke dykker særlig dypt ned i materien her.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Oliver Stones Bush-film W.!
Rufsete overflate
Filmen er velgjort på alle måter, og har et rått uttrykk med bruk av forskjellige filmtyper, slik Stone også gjorde i større grad i langt bedre Natural Born Killers.
Det virker også denne gangen. Savages er kanskje ingen dyp film, men den har i det minste en rufsete overflate.
Dette er ikke Stone på sitt «farligste», men heller ikke på sitt kjedeligste.
