Steven Spielbergs E.T. The Extra Terrestrial er et familiedrama forkledt som science fiction-eventyr. Det handler om en familie i krise, og et uventet besøk fra verdensrommet som kan være vendepunktet. Dette er skilsmissebarnet Spielbergs kanskje mest personlige film, og er en vidunderlig fortalt historie med like sterk appell i dag som i 1982.
Nå presenteres den på fortreffelig vis på Blu-ray, heldigvis uten at den digitalt klussede jubileumsversjonen fra 2002 er å se noe sted. Dette er den originale E.T.!
LES: Anmeldelsen av Jaws
Henry Thomas spiller tiåringen Elliott, som bor i et idyllisert forstadsmiljø med mor og to søsken. Faren har reist fra dem. Stemningen er dårlig.
Men så oppdager Elliott noe i hagen, et romvesen som er etterlatt av moderskipet. De knytter et spesielt bånd, og sammen med søsknene, spilt av Drew Barrymore og Robert McNaughton, forsøker han å hjelpe E.T. til å komme seg hjem.
Spielberg forteller historien med nær perfekt dramaturgi
På overflaten er dette en fantastisk familiefilm, med stor undring, mystikk og eventyrlyst. Men det er også en historie om barn på leting etter et holdepunkt når tilværelsen synes å gå i oppløsning. Elliott føler et fellesskap med E.T. fordi begge er forlatte.
Filmen føles også som en feiring av barndommens rike. Spielbergs genistrek er å fortelle historien fra barnas synsvinkel. Alle voksne, unntatt moren, skildres kun som uidentifiserbare skikkelser, inntil en viktig vending inntreffer senere i filmen.
Fantastiske prestasjoner
Jeg knytter emosjonelle bånd til disse figurene. Det er smått utrolig at Spielberg og effektmester Carlo Rambaldi får meg til å føle for en spesialeffekt med begrenset mimikk. Men E.T.-figuren fremstår også i dag som en triumf for 1982-effektene.
De menneskelige figurene gjør det på egen hånd. Her har Spielberg greid å lokke fantastiske prestasjoner ut av sine unge skuespillere, spesielt Henry Thomas, som gjør en av filmhistoriens fineste gutteroller.
Drew Barrymore imponerer også med en barnlig naturlighet foran kamera. Det gjør oppriktig vondt i hjertet når hun gråter.
De store følelsene hjelpes frem av den utsøkte larger-than-life filmmusikken av John Williams, som gir filmen vinger, nesten bokstavelig talt. Da tenker jeg ikke bare på den fantastiske Flying Theme, men også mer intime komposisjoner som The Beginning of a Friendship.
LES: Anmeldelsen av Indiana Jones: The Complete Adventures
Steven Spielberg forteller historien med nær perfekt dramaturgi. Fremdriften, timingen og spenningsoppbyggingen er førsteklasses. Filmen holder meg fremdeles fullt konsentrert fra første til siste scene.
E.T. har tålt tidens tann svært godt, selv om tittelfiguren selv sannsynligvis ville vært mere synlig og hatt større mimikk om filmen skulle vært innspilt i dag. Men da ville han ganske sikkert blitt skapt digitalt, og jeg er slett ikke sikker på om det ville vært særlig bedre.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Har slettet digitale endringer
Da E.T. skulle ut på DVD i anledning 20-års jubileet, bestemte Spielberg seg nemlig for å gjøre noen forandringer, inspirert av ny digital teknologi – og sannsynligvis av kompisen George Lucas sin bruk av den på spesialutgavene av Star Wars-filmene.
Dermed ble dukke-E.T. erstattet med en heller grusom digital versjon i flere sekvenser, samt at noen av filmens FBI-agenter ble utstyrt med walkie talkies i stedet for haglegevær. I tillegg ble noen tvilsomme ord endret i dialogen.
Spielberg har i ettertid innsett at dette var en grov feiltagelse, og har nå takk og pris rettet det ved å restaurere den originale versjonen.
Filmen er intet mindre enn et mesterverk
Bildet holder en svært høy kvalitet gjennom hele Blu-ray-presentasjonen. Allen Daviaus foto fremstår med høy kontrast mellom lys og mørke, et stødig fargespekter og en dybdefølelse som gjør 3D overflødig.
Blu-rayens knivskarpe kvalitet avslører detaljer jeg ikke nødvendigvis har lagt merke til før, som for eksempel den litt fuktige overflata av E.T.s hud, og et slags botanisk ansikt i romskipscenen i begynnelsen av filmen. Det er lite som skulle tilsi at dette ble filmet for 30 år siden.
Lyden er også oppgradert til 7.1 DTS HD Master Audio. Skogsscenene er omgitt av et mystisk sus omkranset av nære og fjerne dyrelyder, mens John Williams sin majestetiske musikk får enda mer rom å breie seg på. Purister kan høre det originale stereosporet om man vil ha en opplevelse så nær 1982 som mulig. Man kan også velge en norskdubbet utgave om man vil vise filmen til barn som ikke kan lese. Men, med all respekt for de som har gjort denne jobben, det blir helt feil for meg å se E.T. med norsk tale.
Unikt innblikk i innspillingsprosessen
Ekstrastoffet på denne Blu-rayen overfører det meste fra tidligere DVD-utgivelser. Dokumentarene er velproduserte og informative, det eneste som avslører alderen er intervjuobjektenes yngre utseende og at formatet er 4:3.
Jeg er ingen fan av ekstrastoff i 4:3, men har forståelse for at produsentene ikke følte behov for å gjenta noe de allerede har gjort. Nytt på Blu-rayen er et lite tilbakeblikk med Steven Spielberg, som føles litt overflødig, da mye er gjentagelser fra de eldre dokumentarene.
Det som definitivt IKKE er overflødig, er en ny timelang dokumentar som tar oss rett til hjertet av innspillingsprosessen. Noen har nemlig klippet sammen opptak fra kulissene, som gir oss førstehånds kunnskap til hvordan Spielberg jobbet, hvordan han tenkte og hvordan han løste utfordringene underveis.
Kameramann John Toll (som senere ble Oscar-vinnende cinematograf) hadde unik tilgang, og var tett på Spielberg og filmens andre nøkkelfigurer. Blu-ray-versjonen av Raiders Of The Lost Ark hadde også en slik type dokumentar, og resultatet er nøyaktig like fascinerende her. Det eneste store minuset med ekstrastoffet, er at ingenting er tekstet på norsk. Dette burde absolutt vært gjort.
LES: Topp 5: Barneroller på film
Dette er altså den definitive versjonen av E.T. i et fysisk format, i hvert fall inntil 4K eventuelt blir neste standard for hjemmeunderholdning. Filmen er intet mindre enn et mesterverk, og gir meg nesten like stor klump i halsen nå som i 1982. Jeg underholdes like mye som før mens min forståelse av filmens tematikk er større, siden jeg er blitt eldre og klokere. Det gjør E.T. The Extra Terrestrial til en deilig film å gjenoppleve.
– It’s fair to say it’s a classic, really, sier komponist John Williams i et intervju på ekstrastoffet. Det virker som litt av en underdrivelse!
