Å nærmest fly over asfalten i over 250 kilometer i timen i en glinsende rød Lamborghini Gallardo gjennom trange gater og langs brede motorveier med fjorten politibiler i hælene er en adrenalinpumpende opplevelse. Heldigvis skjer dette i den virtuelle byen Fairhaven, og ikke i Oslos gater.

Need for Speed: Most Wanted er best når det lukter svidd gummi og eksos av TV-en, men når du ikke deltar i de heftige racene gir resten av spillet inntrykk av å bare være halvferdig.

Etter at spillgiganten EA kjøpte Criterion Games-studioet i 2004 har de to mest populære bilspillseriene, Need for Speed og Burnout vært eid av samme selskap. At sistnevnte er ble lagt på hylla til fordel for førstnevnte var ingen overraskelse, akkurat dette spillet er en blanding av de to.

ANMELDELSE: Need for Speed: Hot Pursuit – høy fart, stor moro!

Målet er enkelt, du skal bli den mest ettersøkte («Most Wanted») bilføreren i Fairhaven. For å oppnå dette samler du fartspoeng («Speed Points») ved å vinne løp og kjøre som en villmann. Nestenkollisjoner, fartsrekorder og utfordringer (som å kjøre lengst i motgående kjørefelt) gir også poeng.

Need for Speed: Most Wanted belønner deg med andre ord for å bryte alle reglene som finnes i norske trafikklover.

Og nettopp følelsen av fart er spillets absolutt sterkeste kort. Med asynkron flerspiller står også konkurransen mellom deg og dine venner i sentrum, selv om du ikke spiller blir fartsrekorder lastet ned til din maskin slik at du alltid kan knive om førsteplassen.

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Rotete menyer

For å finne frem til løp og utfordringer har EA smeltet sammen deler av det vanlige menysystemet og bilenes innebygde GPS-system til «Autolog» – som er kjent fra tidligere spill i serien. En knotete og vanskelig meny som styres med piltastene til venstre på kontrolleren.

Lange menyer gjør det vanskelig å navigere, spesielt siden spillet ikke blir satt på pause når du forsøker å klikke deg frem til neste løp.

Det er faktisk ofte nødvendig å stanse helt opp for å klikke deg frem på GPS-systemet til neste startpunkt for et billøp.

Dette er en av tingene som drar meg ut av den herlige fartsfølelsen som strømmer over meg når løpene først er i gang. En annen ting er det som skjer når bilen blir skadet.

ANMELDELSE: Driver: San Fransisco – den feteste sjåføren er deg!

For når målet er å bli byens mest ettersøkte blir det mange kollisjoner. Smeller du inn i en annen bil eller i en vegg stopper spillet opp mens kameraet svinger rundt – på den måten understrekes det spektakulære. Likevel er det ikke like spektakulært som i andre lignende spill.

En grunn til dette kan være at det ikke gjør noen ting å krasje.

Det spiller liten eller ingen rolle om du smeller den nylakkerte Ferrarien rett inn i en murvegg. Bilene blir ikke vanskeligere å styre eller kjører sakte om du skader dem, dét gjør rett og slett at jeg ikke bryr meg så mye om jeg krasjer. Bortsett fra tiden det tar å komme i gang igjen risikerer du ikke noe, spillet gir meg ikke nok insentiv for å kjøre så perfekt som mulig.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Need for Speed: Most Wanted. (Foto: EA)
Skjermbilde fra «Need for Speed: Most Wanted» med Autolog øverst til venstre. (Foto: EA)

Premien for å vinne løp er blant annet bildeler, slik at du kan tilpasse alle bilene til din smak, men ei heller her ser jeg grunnen til at jeg bør bruke det forsterkede chassiset for å beskytte mot skader.

Med bensinstasjoner jevnt plassert utover kartet hvor du kan «reparere» (for det spiller jo ingen rolle) eller få ny lakk for å unnslippe lovens lange arm, ville det ikke vært noe problem å la bilene faktisk bli preget av en frontkollisjon.

Pent å se på, fint å høre på

Godt design og god grafikk går hånd i hånd i Need for Speed: Most Wanted, hvor alt fra omgivelser, biler og dag/natt-endringene dytter maksimalt ut av Xbox 360-konsollen.

Overalt er det gjemt hemmelige innganger, hopp og fluktruter, etter de første timene med spillet blir du kjent med områdene – og etter en stund med hele byen Fairhaven. Det er nemlig en stor by.

Lyden av dekk mot asfalt, rusende motorer og dunkende musikk blandes inn i fartsopplevelsen på en sømløs måte. Bruken av lyd, kvaliteten og designet er eksepsjonelt godt – og bidrar til at jeg levde meg langt inn i rollen som villbass og racersjåfør.

Mange bekker små gjør at Need for Speed: Most Wanted ikke kan måle seg med de beste i klassen. Er du en som får adrenalinkick av tanken på å kjøre over 250 kilometer i timen vil dette spillet likevel være noe for deg.

Og husk at Passaten i garasjen hjemme ikke er til villmannskjøring etterpå da.

Hva syns du om Need for Speed: Most Wanted? Legg inn din minianmeldelse i kommentarfeltet nedenfor.

Spillet ble testet på Xbox 360, og er også tilgjengelig til PC og Playstation 3. En egen versjon av spillet er også tilgjengelig på Playstation Vita – og i 2013 kommer spillet til Nintendos nye Wii U-konsoll.

Om SPILLET

Need for Speed: Most Wanted