WWE ’13 har pakket tidsmaskinen full av gammel moro og tar deg med på en guidet tur gjennom wrestlinghistoriens tøffeste periode, ”The Attitude Era” – en tid da kolosser som The Rock og ”Stone Cold” Steve Austin fortsatt vandret wrestlingjorda.
Om reisen er verdt pengene? Jeg lar ”Stone Cold” svare på det spørsmålet: Hell yeah!
THQ og Yuke’s har utgitt sitt beste wrestling-spill til nå. WWE ’13 er flere vektklasser tyngre enn sin forgjenger WWE ’12, og denne gangen har spillprodusentene virkelig omfavnet den ene tingen wrestlingfans aldri får nok av – nostalgi.
”WWE Attitude”
Fjorårets dominerende spillmodus ”Road To Wrestlemania” er byttet ut med en helt ny ”story mode” – WWE Attitude.
Denne lar deg spille igjennom noen av de aller viktigste øyeblikkene i den såkalte ”Attitude Era”, tida mellom 1995 og 2001 som av mange anses som wrestlinghistoriens mest spennende epoke.
ANMELDELSE: WWE ’12 – min guilty pleasure
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
I denne intense seksårsperioden ble WWE (på denne tida kalt WWF – et navn selskapet måtte gi ifra seg da det gikk opp for Word Wildlife Fond at merkevaren WWF oftere førte til assosiasjonene ”steroider” og ”Hulk Hogan vs. Andre The Giant foran 93000 mennesker i Pontiac Silverdome” enn assosiasjonene ”panda” og ”elendig reproduseringsevne”) utfordret til wrestlingtronen av lillebroren WCW.
Som alltid når konkurranse introduseres i en monopolsituasjon, var det publikum som fikk nyte av det.
Selskapene presset hverandre til det ytterste. Resultatet ble seks år som wrestlingfans aldri får nok av – seks år en wrestlingfan gjerne vil leve om og om igjen. WWE ’13 lar deg gjøre nettopp dette. Gjennom animasjoner som etterligner historiske episoder, arkivvideoklipp og arkivlyd blir du tatt med tilbake til ”The Attitude Era”.
ANMELDELSE: Marvel vs. Capcom 3: Fate of Two Worlds – som Street Fighter på speed!
Du får muligheten til å gjenoppleve ”The Montreal Screwjobb”, du kan hive Mankind gjennom kommentatorbordet fra toppen av ”Hell in a Cell”, du kan spille igjennom Steve Austin vs. The Rock på Wrestlemania 15, alt med det å gjenskape historien som mål. For hver episode man klarer å gjenskape, får man en liten gave – en ny karakter, arena, eller lignende. Dermed har man hele tida en gulrot å strekke seg etter.
Alt i alt er nyvinningen ”WWE Attitude” glimrende gjennomført, og det får meg faktisk til å tenke på hvordan andre spillserier burde omfavne nostalgien.
Bare tenk dere hvor deilig det hadde vært med et FIFA-spill hvor man kunne spille igjennom klassiske verdensmesterskap – jeg får vann i munnen bare av å tenke på det. Jeg håper for all del at THQ og Yuke’s fortsetter med dette i WWE-spillene sine. Kanskje vi neste år kan gjennoppleve ”Ruthless Aggression”-æraen (2002-2008) eller den klassiske Hulk Hogan-perioden på 80-tallet?
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Forbedret spillbarhet
Når det gjelder selve spillbarheten i WWE ’13, har denne også blitt utbedret siden WWE ’12.
Selve slåsskampene flyter rett og slett litt bedre. En forbedret fysikkmotor gjør at de mange ulike kroppsfasongene i wrestling oppfører seg mer realistisk i forhold til hverandre.
I tidligere utgaver kunne en liten tass som Rey Mysterio lett kaste 200 kilo tunge Big Show rundt som en leprechaun. Dette lar seg ikke lenger gjøre.
En annen nyvinning er det som har blitt dømt ”OMG!”-øyeblikk. Dette lar deg, med nok momentum på din side, utføre ekstraordinære ”moves” – som å takle motstanderen din igjennom publikumsbarrikadene eller svinge ham ned fra toppen av ringhjørnet slik at hele ringen imploderer.
Også på lydsiden har deler av spillet blitt bedre. Det er mer trøkk i publikum, musikk og introduksjoner. Dessverre sliter WWE ’13 fortsatt med kommentatorlyden. Det høres veldig godt at kommentatorenes utsagn er satt sammen av ulike lydbiter som varierer veldig i tempo og lydnivå. Dette er en av WWE-spillenes barnesykdommer, og det er synd å se at det ikke har blitt bedre.
TOPP 5: Slåssespillfigurer – legg inn din liste her!
Fortsatt ting som skurrer
Det som allikevel skuffer meg mest, er at det stadig er helt håpløst å spille med mer enn to karakterer i samme ring.
Når det er to personer i ringen, en mot en, flyter spillet som det skal – men med en gang man introduserer en tredje person, begynner det raskt å ligne løkkefotball med femti hyperaktive fire-åringer i ei hengemyr. Det er umulig å kontrollere og frustrerende å overvære.
Når vi er inne på det negative, er det en annen ting jeg gjerne skulle ønske var bedre framstilt, nemlig wrestlerne selv. WWE ’13 er et meget detaljorientert spill – de har gjengitt alle CM Punks tatoveringer ned til hver siste piksel (bortsett fra Pepsi-logoen på armen hans – man vil jo ikke reklamere heller), de har naglet hver eneste wrestlers minste bevegelse på vei mot ringen, de har kopiert hver eneste lisse på skoene til John Cena – MEN de har ikke fokusert nok på wrestlerne selv.
Noen av dem ligner veldig på virkelighetens utgaver, mens andre igjen ser ut som halvgod fan-art. Spesielt ansikt og hår viser seg vanskelig å gjengi.
Dette er merkelig ettersom resten av detaljene er så til de grader på plass. Det er litt som å møte den perfekte kvinne og så oppdage at ansiktet hennes dessverre er et emoticon.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
”Skal vi wrestle?”
Til tross for at det skurrer litt her og der så er WWE ’13 et solid spill. ”WWE Attitude”-delen gjør det til et må-ha for enhver wrestlingfan.
Dessuten har spillet fortsatt en svært sterk ”creation”-del, som lar deg lage det meste selv: egne wrestlere, egne wrestling-moves, egne historier og egne arenaer. Det er denne geniale delen som gjør WWE ’13 til et spill det bør ta litt tid før man går lei av.
Verdt penga? Hell yeah!
Etter fire dager sammenhengende spilling har jeg fortsatt et voldsomt sug etter å dra hjem og lage meg en ny wrestler eller tre.
Jeg tror jeg kommer til å gå for Hanne Sørvaag og Lars Erik Blokkhus, slik at jeg kan kreere tidenes eneste virkelig gode reality-konsept, ”Skal vi wrestle?”.
LES OGSÅ: Anmeldelse av Warrior – sterkt familiedrama fra MMA-miljø
Har du en favoritt-wrestler? Eller har du meninger om spillet? Legg inn dine tanker i kommentarfeltet.
