Et mørkt og dystert galehus der du kan høre de innsattes skrik gjennom veggene, en streng nonne som i all hemmelighet sliter med å tøyle sine lyster, en lege som liker å eksperimentere med den menneskelige kroppen.
American Horror Story: Asylum smører tykt på med vante skrekk-klisjeer, men når det er gjort så bra som det er her, kan du bare kose deg med frydefulle grøss i sofakroken.
Andre sesong av American Horror Story er ikke like skremmende som den første, men her er det nok blod og gørr til at dette fortsatt ikke er en serie for sarte sjeler.
Les også: American Horror Story S01 – Gnagende uhygge i serieform.
Samme folk, nye roller
American Horror Story: Asylum er som sagt sesong to av American Horror Story. Flere av skuespillerne fra den opprinnelige rollebesetningen dukker opp igjen, men nå spiller de helt nye figurer vi ikke har møtt før.
Asylum er nemlig en frittstående historie, som ikke har noe som helst med den første sesongen å gjøre.
Derfor er det kanskje litt forvirrende å se skuespillere som Jessica Lange igjen, men jeg lover deg at tidligere rollefigurer fort blir glemt. Det tok ihvertfall ikke lange tiden før jeg ble sugd inn i denne vanvittige historien.
Se traileren for sesong 2 her! (anmeldelsen fortsetter under videoen).
Fanget i et galehus
Året er 1964, vi befinner oss på Briarcliff psykiatriske sykehus, som nonnen Jude Martin (Jessica Lange) driver med hard hånd. Hun har liten sympati for sine innsatte og påstår at mentale lidelser kun er en nymotens unnskyldning for begåtte synder.
Kit Walker, som er uskyldig siktet for en rekke brutale kvinnemord, inkludert mordet på sin egen kone, ankommer klinikken for å få en utredning av sin mentale helse. Den lesbiske journalisten Lana Winters sniker seg inn for å ta en titt på morderen og skrive tidenes historie, men blir oppdaget av sjefsnonna Jude, som tvangsinnlegger henne på grunn av «syke seksuelle lyster».
Mental illness is the fashionable name for sin. – Sister Jude Martin.
De uskyldige er altså nå fanget i dette galehuset, uten noen mulighet til å unnslippe, og vi får servert de klisjeene som finnes om psykiatrisk behandling i gamledager. Elektrosjokkbehandling og fysiske avstraffelser er en selvfølge, og serien lar deg virkelig kjenne på skrekken det må være å bli innlagt på et sted som dette uten håp i siktet.
En ekte Frankenstein-doktor
Siden dette er en skrekkhistorie skjer det selvsagt mye rart i galehusets mørke rom. Den rimelig spesielle legen Arthur Arden, spilt av James Cromwell, bedriver hemmelige eksperimenter på de innsatte.
Merkelig nok så dør pasientene hans tilfeldigvis av «behandlngen» hver gang, og han kremerer dem fort som fy, før noen får tatt en titt på likene. Samtidig får han den unge, godtroende nonnen Mary Eunice til å sette ut mat til noen mystiske skapninger i skogen. Er det selveste Dr. Frankenstein som er på ferde?
Siden Briarcliff er et galehus drevet an nonner tar det ikke lang tid før Satan selv kommer på besøk, og strenge søster Jude har selvsagt en hel haug med skjeletter i skapet, for ikke å glemme det røde undertøyet hun tar på seg når lysten etter den unge, kjekke presten blir for stor.
Les også: Topp 5: Spøkelsesfilmer!
Gjør klisjeene bra
Som du skjønner så er denne brødskiva smurt så tykt med klisjeer at det regelrett renner nedover haka di som smelta smør når du prøver å spise den, men som alle som har fått nok av den forferdelige smaken på Vita Hjertegod har forstått, så er et tykt lag med ekte smør på brødskiva skikkelig godt!
Ja, American Horror Story: Asylum er en eneste stor skrekk-klisjé du har sett hundre ganger før, men serien er så gjennomført at dette ikke er noe problem. Ting tas helt ut i et forferdelig, men fantastisk sammensurium av blod, gørr og løse kroppsdeler, og hvis du er en skrekkentusiast er det vanskelig å ikke la seg underholde.
Serien har dessuten sterke spenningselementer, som gjør at jeg vil bli med videre og det er et element av krim her, i form av at Kit Walker ikke er den grusomme morderen han er anklaget for å være.
Hvem er den beryktede morderen «Bloody Face» og når vil han slå til igjen? Kan det ha noe med Dr. Ardens eksperimenter å gjøre? Slikt er det spennende å spekulere i.
Spillanmeldelse: ZombiU – Ikke for den sarte eller lettskremte!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet).
God skuespillerstab
Skuespillerstaben må også ta en del av æren for at American Horror Story: Asylum er så bra som det er.
Jessica Lange spiller strålende som beinhard nonne som ikke tolererer synd, men som selv sliter med skittene tanker, og James Cromwell skifter stødig mellom koselig lege som lovpriser kyskhet, og gal lege som vil kutte opp hjerner.
Jeg vil også dra frem Evan Peters, som spiller Kit Walker, som spesielt bra. Hans smerte over tapet av kona og desperasjonen etter å komme seg ut, er til å ta og føle på.
La det gå kaldt nedover ryggen på deg
Jeg koste meg da jeg så American Horror Story: Asylum, men noen problemer har jeg med serien.
På starten av første episode befinner vi oss i nåtid, der et nygift par, på jakt etter spenning, tar turen til Briarcliff, som nå er en nedlagt rønne kjent for å være hjemsøkt. Der blir bryllupsreisen litt mer rosenrød enn forventet når en fyr, som ser ut som Frankensteins monster, prøver å spise dem.
Med ujevne mellomrom blir vi hentet fra 1964 og til denne nåtiden, der vi opplever hva som skjer når folk forviller seg inn i det gamle galehuset.
Det er tydelig at denne delen av historien er lagt inn for å vise hvor forferdelig det kommer til å gå med søster Judes mentalsykehus, men dette føles overflødig og river meg ut av spenningen som historien fra 60-tallet har opprettet.
Jeg trenger ikke å få nåtiden trykt opp i trynet for å forstå at det kommer til å gå ad undas.
Heldigvis lar jeg meg ikke irritere så mye over denne tidsreisen at det ødelegger fullstendig. For når vi befinner oss i Briarcliffs mørke korridorer på 60-tallet er American Horror Story: Asylum full av herlige grøss, som får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.
American Horror Story: Asylum ser du på FOX CRIME, torsdager klokken 22.50.
