Regissør Tobe Hoopers beryktede skrekkfilm Motorsagmassakren fra 1974 har fått flere tvilsomme oppfølgere. Texas Chainsaw 3D ignorerer dem, og går tilbake til kilden.
Men regissør John Luessenhop har også ignorert hva som gjorde originalen god. Den gufne atmosfæren fra 70-tallet er borte. Den geniale stemningsoppbyggingen er forkastet til fordel for bøttevis av blod og kroppsdeler.
Igjen står vi med en kald slasherfilm som tar mål av seg å ufarliggjøre Leatherface. Tenk det!
En herremann med motorsag
Filmen åpner med et 3-dimensjonalisert resyme av originalen, og tar opp tråden rett etter. En redneck-mobb dreper hele den fæle Sawyer-familien, men et spebarn reddes i all hemmelighet.
Ca 20 år senere arver Heather (Alexandra Daddario – med de stålblåeste øynene siden Meg Foster) et hus i Newt, Texas etter sin ukjente og nylig avdøde bestemor.
Hun drar dit med et knippe venner, uvitende om at huset skjuler en herremann med motorsag.
LES: Topp 5: Filmer ungene ikke må se!
Filmen pøser på med gørr og blod. Har du noen gang lurt på hva en motorsag kan gjøre med en menneskekropp, får du svaret her.
Men slike scener gjør ingen hel film, og den mangler dessverre enhver form for spenning. Det hjelper heller ikke at persongalleriet er lattervekkende dårlig.
Mannfolka er stokk dumme hunks, og damene portretteres som yppige babes med klesfobi. Samtlige har like stor karisma som viskelær, og jeg gleder meg til hver og en av dem blir ekspedert.
Greier ikke å sjokkere
Filmen heter altså Texas Chainsaw 3D, og jeg synes 3D gjør vondt verre. Den åpner opp mørke scener som skulle ha vært klaustrofobiske.
Og tror du regissør Luessenhop har latt sjansen gå fra seg til å sende motorsaga ut til publikum? Nei da, vi får flere muligheter til å utforske den farlige enden av redskapet nøye.
Litt gøy den første gangen, irriterende de åtte-ni neste.
LES: Anmeldelsen av The Cabin In The Woods
Det er lett å forstå hvorfor filmskapere fremdeles ønsker å utnytte merkevaren Texas Chainsaw Massacre. Men denne filmen fremstår som en blek kopi, som ikke er i nærheten av å matche mine minner om Hoopers film.
Kanskje er det nostalgien som spiller meg et puss, men vi lever i en verden der alt er sett fra før. Derfor greier ikke Texas Chainsaw 3D å sjokkere meg, selv med alt blodet.
Og den greier ikke å engasjere meg med så dårlige figurer, et så stusselig manus og så kjedelige ideer om hvordan en skrekkfilm anno 2013 skal være.
