I 1988 ble Bruce Willis verdenskjent for rollen i den første Die Hard-filmen. Før dette var den bare mindre filmroller og flere teateroppsetninger som gav stjerna noe å leve av.
– Jeg pleide å spille teater i New Jersey og i New York, «Off-Broadway». Jeg fikk noen gode roller og så kom jeg til California.
Mens han i dag er en av verdens best betalte actionstjerner, var det ikke filmstjerne Willis planla å bli. Da NRKs reporter i Hollywood Mona B. Riise møtte ham innrømte han at tilfeldighetene førte ham inn i filmverdenen søkelys.
– Jeg aner ikke hvordan alt dette skjedde med meg. Det var ikke sånn at jeg planla dette: «Først gjør jeg sånn, og så gjør jeg sånn, og så reiser jeg til Hollywood».
ANMELDELSE: A Good Day to Die Hard – god action, men kjedelig motstand for Bruce Willis
(artikkelen fortsetter under bildet)
I A Good Day to Die Hard er det australske Jai Courtney, kjent fra blant annet Jack Reacher og serien Spartacus, som spiller John McClances sønn. Han var først nervøs for å spille mot Willis, men skjønte raskt at det bare var å kaste seg ut i det.
– Første gangen jeg møtte ham var under min audition. Bruce elsker å improvisere og gjøre sin greie, han kjenner jo denne figuren (John McClane journ.anm.) bak og frem. Det er også litt skummelt, for noen ganger kan han komme med en replikk som ikke står i manus, og hva gjør jeg da?
ANMELDELSE: Looper – actionfylt tidsreise
– Er min egen konkurrent
Willis måtte også improvisere mye under innspillingen av de andre Die Hard-filmene, og husker godt at Die Hard 2 (1990) var den tøffeste. Filmen finner sted midtvinters på Dulles-flyplassen i Washington DC på østkysten av USA, og det betød kaldt vær og mye snø.
– Bare fordi en sjef i filmstudioet sa at vi burde gjøre Die Hard med snø, så ble det slik. Det kostet studioet nesten 7 millioner dollar ekstra fordi de ikke kunne finne nok snø, så vi måtte reise lenger og lenger nord og til slutt fant vi det riktige stedet, mimrer Willis.
– Det var sååå kaldt. Husker du den lille T-skjorta jeg hadde på i filmen? Jeg løpte ned rullebanen på en flyplass midt på vinteren uten sko. Utfordringen var å ikke klage: «Jeg er ikke kald altså». Jeg utfordret meg selv, og det er nok også grunnen til at jeg har vært i Hollywood så lenge. Jeg konkurrer alltid med meg selv om å bli bedre.