Topp 5: Die Hard-augneblink

Denne veka hadde A good day to die hard premiere, den femte filmen i rekkja av Die Hard-serien. Hovudpersonen i filmane, John McClane, har gleda actionfilmfans i to og eit halvt tiår, og difor hadde me lyst til å plukke fram nokre av våre favoritt-augneblink frå Die Hard-filmane.

Aller helst skulle han ha vore ein anna stad, men sidan han først er der – og nokon han er glad i er truga – så må vel John McClane berre hjelpe til då. I den andre filmen i serien får han høyre at han er «feil fyr på feil stad til feil tid». «Story of my life,» svarer han.

For mange er denne mannen i Bruce Willis’ skikkelse ein av dei ultimate actionfilmheltane. Han kan sikte og skyte like godt som både Arnold og Stallone, men i tillegg til onelinerane er det òg noko litt meir sårt liggande under.

Og, som Rune alltid trekk fram: Kvifor vert eigentleg John McClane meir og meir naken etter kvart som filmane går?

Les også: Bruce Willis: – Jeg aner ikke hvordan jeg endte i Hollywood

Tenne flybensinen til fly i ferd med å ta av – «Die Hard 2» (1990)

Marte: To år etter vi møtte Bruce Willis som John McClane for første gang, kom Die Hard 2. I likhet med den første filmen utspiller handlingen seg på julaften når McClane igjen må redde kona Holly, og dagen da, selvfølgelig.

Den feteste scenen i Die Hard 2 kommer helt mot slutten av filmen, når McClane nok en gang viser hvor rå han er, og hvor langt han er villig til å gå for å gå seirende ut.

Tross vår store helts hederlige innsats får leiemorderne flyet de trenger, men når de er i ferd med å ta av viser McClane virkelig hva han er god for. Etter en heftig slåsskamp på flyvingen, der McClane får skikkelig juling, klarer han å dra opp lokket på drivstoffluken før han faller ned. Flyet, som kjører bortover rullebanen etterlater seg dermed en fin linje med herlig, lettantennelig flybensin.

Der han ligger skambanka på bakken drar McClane frem zippolighteren, og med et «yippee-ki-yay, mother fucker», slenger han lighteren ned i bensinen. Flammene flyr oppover stripa og akkurat i det flyet letter, eksploderer det på spektakulært vis.

På film gjør dette seg selvfølgelig veldig godt, det er et herlig stykke deilig action – men det feteste med scenen er den rå latteren McClane bryter ut i når flyet eksploderer før han roper:

– Holly! Here’s your fucking landing light!

Det finnes ingen råere actionhelt enn John McClane!

Ei julehelsing frå McClane – «Die Hard» (1988)

Andreas: Som tidlegare nemnd tek òg den første filmen stad i jula – noko som har sikra den sendetid på tv langt inn i dei evige juletider.

Då McClane vert teken vekk frå kona midt i kaoset som Hans Gruber og hans «terroristgruppe» set i gang, slepp han unna med kun sin tenestepistol, ein Beretta 92F. Sjølvsagt har motstandarane heftigare våpen, så kva kan han gjere? Innrette seg med eit maskingevær.

Når han hiv kroppen til terroristen Tony ned ei heissjakt er det ikkje berre for å vise at han har kontrollen. Han plager både Hans Gruber og Tonys bror, Karl, ved å utsmykke slemmingen med ei nisselue og teksten:

– Now I have a machine gun, ho ho ho

Scena vert ekstra bra på grunn av Alan Rickmans syrlege opplesning. Denne filmserien hadde aldri vore det den er utan dei gode skurkane, og her sementerer Hans Gruber seg som McClanes humorlause motstykke.

Alle har vel sett den opphavlege scena, difor tenkte eg at eg skulle late ein anna av Alan Rickmans udødelege filmskurkar framføre den, gode Severus Snape:

Bil mot helikopter – «Die Hard 4.0» (2007)

Rune: Da den fjerne Die Hard-filmen kom i 2007 hadde John McClane hatt pause 12 år. Comebacket måtte markeres med heftige actionscener, noe Live Free or Die Hard også inneholdt (selv om vi alle kan være enige om at det var for få av dem).

McClane måtte også være ekstra badass. Jeg kan se for meg lange møter hvor manusforfattere, tekstforfattere og andre eksperter på oneliners slo hodene sine i veggen for å finne frem den ene replikken, den ene actionscenen, som igjen kunne gjenreise Die Hard som kongen av actionfilmer.

Anmelding: – En strålende idé av 20th Century Fox

Ble det vellykka? Til de grader! Etter å ha sprengt en hel motorvei i filler, surfet på vingene til et militært jetfly, og ødelagt infrastruktur til flere hundre millioner kroner, topper McClane den intense actionscenen med å ta ned et helikopter med en bil. Ja, du leste riktig.

Justin Long, i rollen som den unge hackeren Matt Farrell, roper i vantro: «You just took out a helicopter with a car!».

Bruce Willis, aka John McClane, leverer det jeg personlig mener er filmseriens beste oneliner og svarer kaldt og nonsjalant:

– I was out of bullets

Først tre år etter jeg så filmen for første gang oppdaget jeg at stuntet faktisk ikke bare var datagrafikk. Under innspillingen ble en bil skutt mot et helikopter, kun den ekstravagante eksplosjonen og noen andre mindre effekter ble lagt til i etterkant. Noe som gjør hele scenen enda kulere. Sjekk episoden fra nettserien Reel Physics under:

John McClane som gateplakat – «Die Hard i New York» (1995)

Andreas: Ein bakfull John McClane vert tvungen til å innta Harlem, bydelen i New York kjend for sitt høge antal afro-amerikanske innbyggjarar. Men han må òg vere der i berre underbuksa, og med eit skilt over skuldra der det står:

I hate niggers!

Litt skummelt i eit nabolag med mykje gjengverksemd. Heldigvis er Zeus Carver der, i Samuel L. Jacksons skikkelse, til å redde han unna ein gjeng med sinte, unge menn.

– You are about to have a very bad day, seier Zeus. Og det vart det jo.

På det faktiske skiltet som Bruce Willis stod midt i byen med står det «I hate everybody», ekstraordet vart lagt på digitalt i etterkant av omsyn til produksjonens sikkerheit.

Ein fin introduksjon til den dynamiske duoen som er filmens hovudpersonar, og som vert tvunge rundt i byen av Hans Grubers bror Simon (Jeremy Irons) som stadig fórer dei med nye oppgåver og gåter – i eit race mot klokka rundtom i New York.

Kanskje måler manusforfatter Jonathan Hensleigh rasedebatten i New York med litt vél tung pensel, men den tredje filmen er kanskje litt undervurdert blant nokon. For meg er det ein av dei meir spennande filmane, ikkje minst fordi den viser at McClane har handlekraft med meir enn skytevåpen – men òg med plastkagger med vatn.

YIPPE-KI-YAY, MOTHERFUCKER! – alle Die Hard-filmar

Andreas: – Just another American who saw too many movies as a child? Another orphan of a bankrupt culture who thinks he’s John Wayne…

Dette er Hans Grubers spekulerande definisjon av John McClane i den første filmen. Sjølvsagt meiner han det negativt, men kanskje han ikkje er så langt unna?

John McClanes cowboy-framtoning er tydeleg inspirert av fleire western-heltar. På mange måtar er han ein slags anti-James Bond med røtter tilbake til rastlause heltar med fleire problemer enn løysingar. Og ingen stad kjem det meir til syne enn gjennom hans «catchphrase»:

– Yippee-ki-yay!

Er det eit gammalt, klokt, japansk vismannsdikt? Eit familieslagord frå McClane-familien? Nei, det er rett og slett eit gledesrop blant cowboyar i USA på 1800-talet. Eg lener meg på historia og siterer låta An old cowhand, sunge av blant anna Johnny Cash:

Satt saman med eit sardonisk «, motherfucker» vert det ei ypperleg blanding av gammalt og nytt for ein helt som kanskje gjorde seg best på 80- og 90-talet, men som kjem til å ha ettermæle lenge etter sin død.

Dette var våre, kva er ditt favorittaugneblink i Die Hard-filmane?