Jeg likte den første G.I. Joe-filmen fra 2009. Denne oppfølgeren, G.I. Joe: Retaliation, er ikke like god.
Den byr på barske bøller, høy støy, forrykende fart, og hvasse voldsomheter, men regissør Jon M. Chu går seg litt vill i effektene og glemmer å fortelle oss en historie.
Jeg kjenner at interessen glipper etter den første timen. Når det er sagt, er det vel få som går til en slik film med forventninger om annet enn to timer med hjernedød action. Og nettopp det fikser filmen i en fei!
Det smeller høyt og ofte
G.I. Joe-soldatene er på et oppdrag i Pakistan når de uventet blir angrepet av amerikanske tropper.
Kun tre overlever, blant andre Roadblock (Dwayne Johnson). De går i dekning og reiser hjem til USA for å finne ut hvorfor og ta hevn.
Det viser seg at deres gamle nemesis Cobra Commander (Luke Bracey) har skumle planer, og at den amerikanske presidenten (Jonathan Pryce) er involvert.
LES: Anmeldelsen av G.I. Joe: The Rise of Cobra
Det er åpenbart fra første stund at regissør Chu ikke har tenkt å kjede oss ett eneste sekund. Historien tar oss fra den ene actionsekvensen til den andre.
Pratescenene i mellom er korte og konsise, og inneholder ikke mer informasjon enn akkurat det som trengs for å få historien videre. Det smeller høyt og ofte, men kun glimtvis lar jeg meg imponere.
Filmens beste sekvens er helt klart en halsbrekkende jakt nedover et fjell med rappellering på et relativt spektakulært nivå.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Blir for glatt og likegyldig
Dwayne Johnson spiller hovedrollen denne gangen, og gjør det han kan best. Jeg har alltid ment at han passer best som muskelhelt i dumme actionfilmer, og dermed er han et godt valg i G.I. Joe: Retaliation.
Litt mer overraskende er det å finne et annet velkjent actionfjes et stykke ut i filmen, men slik Bruce Willis sin karriere utvikler seg, er det kanskje ikke så rart. Han spiller rollen som om han vet han er med i en middels actionfilm.
LES: Anmeldelsen av A Good Day to Die Hard
Historien er, som forventet, tynn som en synål. Jeg hadde heller ikke forventet annet. Men etter å ha blitt bombardert av syns- og hørselsinntrykk i en time, kjente jeg at jeg egentlig var fornøyd.
Derifra og ut, begynte filmen å kjede meg litt. Jeg skulle ønske litt mer kjøtt på beinet. Litt mer interessante figurer. Litt mer skrudd humor.
G.I. Joe: Retaliation blir for glatt og likegyldig. God action er ikke alltid nok.
