Historiene om de gamle greske gudene er fascinerende. Storslagne maktkamper mellom dusinvis av fantasirike guder og halvguder, kriger ble startet på grunn forbudt kjærlighet og sjalusi.
God of War: Ascension forsyner seg friskt av antikkens overflødighetshorn og skildrer starten på Kratos’ mange kamper og konflikter med innbyggerne på Olympus-fjellet.
Omkring ti år før hendelsene i det første God of War-spillet (2005), er han fengslet for å ha brutt en blodpakt med guden Ares. Samme gud som lurte ham til å ta livet av hans egen kone og barn. Hevn er den eneste løsningen for spillverdenens mest muskuløse og sinte mann.
Enkeltspillerfortellingen skjemmes av slappe grep og intens dramaturgi som ikke gir rom til kontraster, men spillet introduserer en vellykket flerspillerdel til God of War-serien.
ANMELDELSE: God of War 3 – Knalltøft og beinhardt
Knallhardt tempo
Fra første stund slår spillstudioet Sony Santa Monica på stortromma. Kratos trenger ingen introduksjon, historien trenger ingen oppvarming, og utviklerne har bestemt seg for at det ikke er grunn til å spare på kruttet.
Etter knappe 30 minutter er en enorm kamp mot en av de tre forhistoriske kjempene kjent som hekatoncheirer allerede unnagjort. Svimlende høyder, templer som går i oppløsning og ekle monstre med farlige våpen. Dette gjør at God of War: Ascension sin historie ikke oppleves som like storslagen og dramatisk. Når pulsen er på maks nivå hele tiden ble jeg ikke bare litt sliten, men også litt nummen.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Selv når det er litt hjernetrim i veien for Kratos’ videre ferd, gjør kampsystemet sitt for å holde intensiteten oppe. Puslespillene er kløktig satt sammen, men består i høy grad av de samme byggebrikkene kjent fra tidligere. Dra i denne spaken, sving deg i denne kroken bort til denne plattformen, dytt litt på denne esken, slåss mot X antall nye fiender, og ferdig.
Flyten i kampene er uslåelig, mye på grunn av de gode animasjonene. Etter hvert som Kratos samler erfaringspoeng låses det også opp nye våpen og spesialangrep. Til slutt sitter du med et imponerende arsenal og et stort bibliotek med triks for å overvinne selv de sterkeste av de greske gudene.
Den store valgfriheten føles likevel aldri overveldende, og læringskurven lot meg til stadighet oppdage nye taktikker og måter jeg kunne desimere det enorme antallet fiender.
TOPP 5: Sverd og sandaler – en hyllest til en av de viktigste sjangrene vi har!
Best i kamp mot andre spillere
Helt nytt i dette spillet er muligheten til å ta med den sinte Kratos’ sine egenskaper ut i kamp med andre spillere, og det fungerer knakende godt. Faktisk er flerspillerdelen i God of War: Ascension mye mer interessant enn enkeltspillerfortelligen, for her er det du som må ut i intense kamper.
I starten må du velge mellom fire yrker godt kjent fra rollespillenes verden: Kriger, tyv, magiker eller hjelper – alle kan slåss, men har spesifikke egenskaper som kommer til nytte på forskjellig vis.
For det er ikke alle mot alle, eller en spiller mot én annen spiller. Lagkamper er en viktig del av opplevelsen, og da må laget også være balansert.
Alle egenskapene fra Kratos’ enkeltspillerhistorie er tilgjengelig, åpner kamperfaring for en rekke unike egenskaper som igjen gjør kampene varierte og uforutsigbare. Flerspiller er et velkomment tillegg til God of War-serien.
Enkeltspillerfortellingen når ikke samme høyde som God of War 3. Historien, figurene og hendelsene introduseres ikke på en tydelig måte, og det er ikke alltid lett å følge med. Kameraet holder seg noen ganger så langt unna Kratos og kampens hete at det er vanskelig å se hva som foregår og hva du bør gjøre.
God of War: Ascension er likevel en heftig dose testosteron, med en ultramaskulin helt på jakt etter hevn. Blandingen av moderne underholdning og gammel gresk mytologi er så vellykket at jeg lurer på når vi får se vikingversjonen av Kratos.
