Spise sove dø tegner et bilde svært mange kjenner i dagens Europa. En ung kvinne mister jobben på et lite sted, der alternativene ikke er overveldende mange.
Regissør Gabriela Pichler har laget et sobert drama fra Sveriges bakgård, med høy troverdighet og sannsynlige hverdagsstemninger.
Nermina Lukac imponerer i en hovedrolle som setter høye krav til naturlig adferd foran kamera. Filmen er kanskje ingen popcorndrøm, men føles både viktig og relevant.
Mister jobben, men ikke motet
Raša (Nermina Lukac) er ansatt i stedets hjørnestensbedrift, salatpakkeriet. Hun trives og gjør en god jobb.
Men nedgangstidene gjør at noen ansatte må permitteres, og Raša er en av de uheldige. Jobben var nøkkelen til hennes sosiale liv, og plutselig er hun ensom og rastløs.
Men Raša mister ikke motet, og tar opp kampen for å få stablet seg på beina igjen.
LES: Gabriella Pichler vil endre svenskenes syn på egen nasjonale identitet.
Filmen skildrer et lite svensk sted med sans for stygge detaljer. Her finner du ingen postkortmotiver.
Raša beveger seg mellom stygge murbygninger, forfalne hus, asfalterte flater og overgrodde omgivelser. Rot og søppel ligger og slenger overalt.
I disse omgivelsene finner hovedpersonen likevel lyspunkter. Det er oppløftende å se hvordan hun ikke gir opp, men forsøker sitt beste for å stabilisere seg i nærmiljøet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Store mengder ekthet og troverdighet
Nermina Lukac gjør en formidabel jobb i hovedrollen, som er hennes filmdebut. Hennes naturlige nærvær og høyst hverdagslige fremtoning er viktig for hvor godt hun fungerer i historien. Hun formidler store mengder ekthet og troverdighet.
Forholdet til hennes ryggplagede far (Milan Dragisic) er preget av et sterkt samhold, og får rørende utfall. Også han strever med å få endene i sitt liv til å møtes, og må reise til Norge for å tjene penger.
LES: Anmeldelsen av Snabba Cash II
Spise sove dø er imponerende debuter av både Gabriella Pichler og Nermina Lukac, som begge ble belønnet med svenske Guldbagger (beste film, regi, manus og kvinnelige hovedrolle).
Det er en viktig film om hvordan mange har det i dagens Europa, og hvilke utfordringer unge mennesker må takle i et stadig tøffere arbeidsklima.
Filmen viser at det gjelder å ikke gi opp, men at man må forberede seg på forandringer for å komme videre. Livet handler om mer enn å spise, sove og dø.
