CANNES: The Bling Ring er kanskje ingen ny Lost in Translation, men det er en vittig skildring av grunn ungdom i Los Angeles.
Filmen er en kommentar til det meningsløse kjendisjaget, der utseende, bekledning og besmykning er det store temaet. Coppola forteller en historie basert på sanne hendelser, men holder seg på overflaten. Det var kanskje ingen bunnløse personligheter å fordype seg i?
Vi møter Marc (Israel Broussard) som er ny på skolen. Her blir han kjent med Rebecca (Katie Chang), som viser seg å ha en tendens til å ta ting som ikke er hennes.
Anmeldelse: Sofia Coppolas «Somewhere»
De drar med seg vennene Nicki (Emma Watson), Chloe (Claire Julien) og Sam (Taissa Farmiga) til Paris Hiltons hus, der de finner mer enn de kunne drømme om. Og dette er bare starten på en tilværelse fylt av glitter, stas og stjeling.
Kommenterer håpløs ungdom
Coppola introduserer oss for disse menneskene uten å skjule deres manglende dømmekraft. De er ikke onde, bare helt vanlig ungdom som tråkker over moralske grenser som de fleste av oss holder oss innenfor.
De fremstår som noe enkle og endimensjonale, men det er fordi det er akkurat det Coppola vil at de skal fremstå som. Gjennom deres over gjennomsnittlige interesse for kjendisers livsstil, får vi en satirisk kommentar over hvor håpløst dette egentlig er.
Gjennom gjengens forbrytelser, som etter hvert gir dem selv mulighet til å promotere egen person, kommenterer Coppola det bisarre i måten vi konsumerer nye medier på.
Hermine er død
The Bling Ring fortelles kjapt og effektivt i løpet av 90 minutter, og har ikke noe dødtid overhode. Sofia Coppola fremstår som en tydelig filmskaper, som har et godt grep rundt regien, og med kalkulerte prestasjoner fra sine unge skuespillere.
Det er spesielt morsomt å se Emma Watson utvikle seg stadig mer, og distansere seg fra sin signaturrolle. Det er ikke mye Hermine igjen når vi ser henne som Nicki.
Les også: Emma Watson i Cannes: – Jeg forsøker ikke å rømme fra Harry Potter!
Min største innvending mot filmen er at historien virker like grunn som personene den skildrer. De har tilsynelatende ikke lært noe når filmen nærmer seg slutten. Men kanskje er det ikke meningen at de skal lære noe.
Kanskje er det meningen at vi i publikum skal tenke over eget forbruk av kjendisstoff og merkeklær, ta et oppgjør med våre forestillinger om gresset på den andre siden, og bli litt flaue på disse ungdommenes vegne. Det ble jeg.
The Bling Ring ble vist i sideprogrammet Un Certain Regard i Cannes.
