CANNES: Jeg hadde sett frem til Takashi Miikes film i hovedprogrammet, men Wara No Tate (engelsk tittel: Shield of Straw) er en stor skuffelse.
Plottet er i utgangspunktet lovende. Det ligger an til et blikk på etikk og moral under en spennende jakt gjennom Japan, men Miike søler det vekk med klisjeer og overspill.
Produksjonsverdien er høy, og en tidlig actionsekvens høstet fortjent applaus i Cannes, men historien er dessverre alt for svak.
LES: Cannes-anmeldelsen av Inside Llewyn Davis
Utlover gigantdusør
En barnemorder må fraktes til Tokyo for rettergang. Problemet er at et av hans ofre var barnebarn til en millionær, som nå har utlovet en gigantdusør til den som dreper morderen.
Politimannen Mekari (Takao Osawa) tar oppgaven å få ham frem levende, men selv innad i politikretser finnes folk som har grådig lyst på den dusøren.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Som sagt, plottet virker lovende. Alt ligger til rette for en halsbrekkende og actionfylt jakt gjennom Japan, der en liten gruppe politifolk må beskytte et mordersvin fra horder av profesjonelle leiemordere og vanlige folk som mister hodet på grunn av dusøren.
Men slik blir det ikke. I stedet stopper filmen gjentatte ganger for å male om igjen og igjen på de moralske kvalene man står overfor. Det blir til slutt anmasende, og jeg mister interessen for hva disse menneskene egentlig mener. Hvor ble det av actiondrivet, Takashi Miike?
Glir over i det absurde
Et annet problem med filmen, er det fryktelige overspillet. Jeg vet at dette er kulturelt betinget, men jeg takler ikke japansk og koreansk utagering foran kamera.
Jeg greier ikke å ta figurene helt på alvor, og av og til får sterkt emosjonelle scener et litt komisk preg over seg.
En som greier seg godt, er hovedrolleinnehaver Takao Osawa, mens barnemorderen Kiyomaru (Tatsuya Fujiwara) dessverre glir over i det absurde.
Det hadde vært til filmens fordel om vi i publikum faktisk anerkjenner hans rett til rettergang, men i denne filmen vil jeg bare at noen skal plaffe ham ned.
LES: Alt Filmpolitiet har skrevet om Cannes 2013
Takashi Miike er en spennende og kontroversiell regissør, kjent for notoriske voldsfilmer som Audition og Ichi – The Killer. Men hvorfor han får være med i hovedprogrammet i Cannes med en laber film som Wara No Tate, og dermed kjemper om Gullpalmen, er for meg et mysterium.
Jeg tror ikke denne blir satt opp på kino i Norge, men filmen er blant annet produsert av Warner Bros Japan. Det kan bety at Warner i USA har en opsjon på å lage en amerikansk remake av plottet. Det er lov å håpe.
