Sett det før, hørt det før – når du møter komikerne Owen Wilson og Vince Vaughn på kinolerretet igjen i The Internship bruker de en velkjent oppskrift du har blitt servert hundre ganger før.
Av og til er det imidlertid godt med noe du har smakt før og denne gangen har den gamle oppskriften blitt til en trivelig film som fikk meg til å trekke på smilebåndet.
Google – verdens beste arbeidsplass
La oss bare konstatere med én gang at ja – manusforfatter Vince Vaughn og regissør Shawn Levy har solgt sjela si til djevelen – altså Google med denne filmen. The Internship er som en monstersvær reklameplakat for Google.
Vince Vaugh og Owen Wilson spiller de to selgerne Billy (Vaugh) og Nick (Wilson) som sliter med å komme seg inn på jobbmarkedet igjen etter at firmaet de jobbet for gikk konk.
En dag får Billy en åpenbaring – hva hvis de to søker på en lærlingplass hos Google, som kan ende opp i en fast jobb? For som alle vet er Google verdens beste arbeidsplass, og alt Billy og Nick trenger å gjøre for å sitte igjen med jobb til slutt, er å slå ut alle de nyutdannede og smarte unge menneskene de konkurrerer mot i lærlingprogrammet.
Saken er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, og de gamle selgerne sliter med å henge med i en verden som består av html-koder, kildekoder, apps og Internett.
Anmeldelse: Midnight in paris med Owen Wilson – Lekent og sjarmerende fra Woody Allen!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Utdatert humor
Jeg skal være ærlig, jeg er egentlig dritt lei Vince Vaughn. Mannen har spilt de to samme rollene hele sin karriere – den rappkjefta drittsekken eller den i utgangspunktet godhjerta, men uheldige fyren.
I The Internship spiller han sistnevnte, men som ved et mirakel føler jeg ikke trangen til å kutte av meg ørene når han kommer med en lang tirade der han sier mye rart uten mening, og det i seg selv liksom skal være morsomt.
Og av en eller annen merkelig grunn føler jeg heller ikke trangen til å skyte meg i fjeset når også Owen Wilson snakker fort og mye, slik han alltid gjør i alle filmene sine når han prøver å overbevise om noe.
Denne form for humor er så utdatert at det nesten gjør vondt, og det føles bakpå at The Internship kommer nå istedenfor i kjølvannet av Wedding Crashers, den forrige komedien til duoen som kom i 2005.
Gutta spiller riktignok på at de er gamle og utdaterte i forhold til de andre lærlingene hos Google, men humoren i filmen trenger ikke å være utdatert for det.
Les også: Mer kanonball fra Ben Stiller og Vince Vaughn.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Sjarm og kjemi
Så hva er det egentlig med The Internship som gjør at jeg liker den? Hvorfor ender denne filmen opp med å føles som et varmt gjensyn med to kamerater som er slitsomme i lengden, men veldig trivelige en liten stund? Jeg mener, Vince Vaughn presterer faktisk å være likandes i denne filmen!
Sjarm og kjemi må være svaret – Vince Vaughn og Owen Wilson har klart å finne en oppskrift som funker for dem – de har det morsomt sammen de to idiotene, og det smitter over på meg som sitter i kinosalen.
Så derfor trekker jeg på smilebåndet når Vince Vaughn sier “on the line” istedenfor “online” for endte gang, også får det heller bare være at Owen Wilson også denne gangen spiller den litt klønete sjarmøren som klarer å få den pene og vellykkede jenta til å bli forelska i ham.
Det er trivelig med stor T, og det passer akkurat helt fint, for eksempel på en halvdaff søndag når du trenger litt enkel underholdning.
