Torsdag 11. juli er det premiere på den Netflix-eksklusive serien Orange is The New Black som handler om livet bak murene i et kvinnefengsel, og i den anledning kårer Filmpolitiet de beste fengselsfilmene gjennom tidene!
Rettmessig dømt, uskyldig dømt, noen som dør i fengsel, andre som flykter – fengselsfilmer er det mange av så dette er ikke en liste som var lett å lage.
Listen over boblere som akkurat ikke kom med til topp 5 var lang og det er sikkert derfor mange som ønsker å diskutere. Er du uenig i vår toppliste? Si din mening i kommentarfeltet!
Submarino (2010)
Maria: En narkoman alenepappa, en hjemsøkt og drikkeglad fengselsfugl – et utrolig trasig utgangspunkt for en film som hverken starter eller ender godt. Submarino forteller historien om to brødre som prøver å finne tilbake til hverandre etter morens død, etter å ha levd adskilt hele livet.
– Du får litt mat om du leker en stund til!
Liv som har vært forskjellige, men som absolutt har blitt som de ble på grunn av det man mildt sagt kan beskrive som omsorgssvikt i barndommen. Man skjønner godt hvorfor figurene har lidd de skjebnene de har, det er troverdig, rørende, og vanskelig å se på til tider.
Submarino er ingen typisk fengselsfilm, men viser litt av hva fengsel gjør med folk, og hvor drastiske konsekvenser et opphold bak murene kan få.
Anmeldelse: Jakten: – Regissør Thomas Vinterberg gjør meg farlig sint med sitt intense drama
American History X (1998)
Marte: American History X er en sjokkerende og provoserende film om fordommer, rasisme og hvor galt det kan gå når mennesker lar seg styre av hat.
Edward Norton gjør sitt livs rolle i denne filmen som nynazisten Derek Vinyard somm havner i fengsel etter at han, på svært brutalt vis, drepte to svarte menn som gjorde innbrudd i bilen hans.
My father gave me that truck motherfucker! You ever shoot at fireman? You come here and shoot at my family? I’m gonna teach you a real lesson now motherfucker. Put your fuckin’ mouth on the curb. – Derek
Etter at faren til Derek og lillebroren Danny ble drept av en narkotikalanger havnet Derek i et nynazistisk miljø, og med et stort hakekors tatovert på brystet tar han derfor straffen sin for drapene med stolthet.
Scenen der Derek vrenger av seg t-skjorta når han skal løfte vekter i luftegården viser hva han synes om sine svarte medfanger, men etterhvert utvikler han et vennskap med Lamont som er svart. I starten sliter Derek med å innrømme at han liker Lamont, men den lange reisen som skal ta Derek vekk fra sine rasistiske og hatefulle holdninger har begynt.
American History X er en kompromissløs fortelling om hva rasisme kan gjøre med et menneske. Filmens sterkeste scener foregår ikke i fengselet, men skildringen av den forvandlingen Derek gjennomgår mens han sitter inne gjør at American History X fortjener en plass på denne lista.
Profeten (2009)
Andreas: Utan å kaste meg inn i ein lang og tung debatt om funksjonen til fengselet skyt eg likevel inn: Litt av poenget må vere at ein kjem ut derfrå som ein betre person.
Det tvert motsatte er sanninga for Malik i filmen Profeten. Han er ikkje eit engleborn, og har fleire motiv enn det kan verke som i starten, men det er framleis endringa frå eit blankt lerret til hardbarka kriminell som gjer historia til regissør Jacques Audiard så god.
– Tanken er å forlate denne staden litt smartare enn då du kom.
Han lagar ein film der eit slag i magen kan ha like mykje tenkt slagkraft som eit drap. Profeten sin tittelfigur nytter både indre og ytre auger for å dvele, lære og handle i fengselets sjefsstrukturar.
Når rulleteksten, med Jimmy Dale Gilmore sin Mack the Knife som overlagsmusikk, dalar ned framfor deg er du usikker på kven som eigentleg har lurt deg. Malik, eller Audiard? Eller kanskje båe to?
I eit frykteleg sterkt Oscar-år er det nesten ekstra kjipt at denne filmen ikkje tok sigeren i sin klasse. «Utdanninga» den viser fram står fjellstøtt for meg, og er – nokre år seinare – framleis ein av dei sterkaste filmane eg veit om.
Frihetens regn (1994)
Marte: Regissør Frank Darabonts adapsjon av Stephen Kings Rita Hayworth and Shawshank Redemption fra novellesamlingen Different Seasons, er en varm og sterk film om vennskap og medmenneskelighet.
Filmen forteller historien om Andy Dufresne, spilt av Tim Robbins, som blir uskyldig dømt for drapet på sin kone og elskeren hennes. Når han kastes i fengsel med to livstidsdommer å sone, sliter han med å tilpasse seg et liv som fange.
Ellis «Red» Redding, spilt av Morgan Freeman, er en gammel traver som har vært inn og ut av fengsel store deler av livet. Red tar Andy raskt inn under sine vinger og de to utvikler et dypt vennskap. Mens Red lærer Andy å overleve i fengselet lærer Red etterhvert at det ikke er farlig å håpe på et bedre liv.
Remember Red, hope is a good thing, maybe the best of things, and no good thing ever dies. – Andy
Frihetens regn er ikke bare en skildring av et liv som uskyldig dømt i fengsel, men om hvor vanskelig det kan være å takle et liv i frihet etter mange år bak murene. Filmen er å finne på de fleste lister over tidenes beste filmer, og er for eksempel nummer fire på magasinet Empire sin liste over de 500 beste filmene gjennom tidene.
Les også: Topp 5: Flukt på film!
Flukten fra Alcatraz (1979)
Rune: På toppen av ukas liste finner vi en film fra et av verdens mest kjente fengsel. I dag kan hvem som helst besøke Alcatraz på en liten øy i bukta om omgir storbyen San Fransisco på den amerikanske vestkysten.
Fengselet var kjent for å være (i følge legendene) umulig å rømme fra. Kun tre menn har klart det, eller det vil si, de ble aldri funnet. Hvorvidt de tre, som inkluderer bankraneren Frank Lee Morris, kom seg til frihet, eller om de druknet i det kalde Stillehavs-vannet, er ukjent.
Velkomsthilsnen Morris angivellig fikk da han ankom fengselet sier det meste:
Hvis du bryter samfunnets lover, havner du i fengsel. Hvis du bryter fengslets lover, havner du på Alcatraz. Velkommen til oss. Vi skaper ikke gode borgere, men gode fanger. Ingen har noensinne rømt fra Alcatraz.
Filmen fra 1979 med Clint Eastwood i rollen som Frank Lee Morris er med andre ord basert på en sann historie. Men den spennende bakhistorien er bare en brøkdel av årsaken til hvorfor denne filmen er så god og spennende.
Morris er ingen engel, han er en brutal bankraner, men likevel vinner han sympatien til publikum. Den grunnleggende følelsen av frihet, jakten på frihet, er til å ta og føle på.
Flukten fra Alcatraz er en drivende spennende film. Når filmens avslutningscene endelig gir hovedfigurene og publikum smaken av det de har jaktet på i nesten to timer på lerretet, kombinert med regissør Don Siegels stilrene grep om bildekomposisjonen, er belønningen så uendelig stor.