De tøffeste gutta vil utvilsomt treffe en ung målgruppe, og kan bli et viktig våpen i kampen mot mobbing. Dette er en forholdsvis sprek film om et stadig like aktuelt tema, der jeg engasjeres av hovedpersonenes kamp og sjarmeres av de unge skuespillerne.
De er imidlertid så unge og uerfarne at filmen unektelig får et preg av skoleteater over seg. Spillet er i perioder for kunstig og krøkkete.
Men regissør Christian Lo redder seg inn ved å tilføre filmen høy energi og ivareta Arne Svingens humor fra boka den er basert på.
LES: Christian Lo om filmen: – Nokre gongar kan drama bli for tungt
En film med fart i
Vi møter Modulf (Sondre B. Henriksen) som tror han redder de andre barna i skolegården ved å la seg mobbe av to bøller. Hjemme skjønner mor (Cecilie Mosli) ingenting. Det gjør heller ikke læreren (Anders Baasmo Christiansen).
Men den nye nabojenta Lise (Regine Stokkevåg Eide) forstår at Modulf rett og slett er et mobbeoffer. Hun bestemmer seg for å hjelpe Modulf til å få en slutt på mobbinga.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Christian Lo signaliserer umiddelbart at dette skal være en film med fart i. Fortekstene gir klare assosiasjoner til superhelter fra tegneserier, en henvisning til Modulfs syn på seg selv som en slags superhelt.
Også senere i filmen leker Lo seg med friske sjangergrep, blant annet en aikido-leksjon med god underholdningsfaktor. Historiens dramaturgi er enkel, men virkningsfull. Det er klart fra første stund hva som er problemet, og hva som er målet.
Mobbingens håpløshet
Regine Stokkevåg Eide spilte også i Christian Los forrige spillefilm, Bestevenner, og er klart den beste skuespilleren her med sitt artige oppsyn og herlige Vinstra-dialekt.
Sondre B. Henriksen er også morsom og sympatisk, selv om det er litt rart at han snakker Per Aabel-bokmål.
Det er kanskje ufint å kritisere så unge skuespillere, men det må være lov å påpeke at noe av dialogen fremføres litt anstrengt og haltende. Noen av de mindre rollene i filmen kunne også med fordel vært bedre besatt og/eller instruert.
LES: Anmeldelsen av Karsten og Petra blir bestevenner
Mot slutten synes jeg filmen blir riktig så bra. Det bygger seg opp til en konfrontasjon, der det er mange følelser inne i bildet, og der synes jeg Lo & co lykkes i å skildre mobbingens håpløshet.
Det blir kanskje litt mer dramatisk enn det er realistisk å tro på, men det er lov å overdrive på film. Det er også lov å håpe at alle mobbere ser denne filmen – og tenker seg litt ekstra om etterpå.
