Jeg er din åpner med en filmscene man ikke ser ofte, en norsk-pakistansk kvinne som onanerer til nettporno. Det er åpenbart at her skal det blottlegges!

Et lykkelig øyeblikk i Jeg er din (Foto: SF Norge).
Et lykkelig øyeblikk i Jeg er din (Foto: SF Norge).

Manusforfatter og regissør Iram Haq skildrer en kvinne som rives mellom ulike roller, kulturer og forventninger som stilles til henne, og som hun gjerne vil innfri. Det er en sår og stemningsfull film med vanskelige spørsmål uten enkle svar.

Filmen er kanskje ikke hylende original, men jeg blir provosert av enkelte elementer av historien, som er bra. En film som ikke får oss til å føle noe, er bortkastet.

Ærlig, oppriktig og realistisk

Mina (Amrita Acharia) er skilt alenemor, et åpent sår i familien som spesielt moren hennes strør salt i. Mina får all skyld for at ekteskapet havarerte.

Men så møter hun svenske Jesper (Ola Rapace), som hun innleder en heftig romanse med. Han inviterer henne på besøk til Stockholm, og da må hun ta med sønnen Felix (Prince Singh). Men det skal vise seg å ikke være helt uproblematisk.

LES: Topp 5: Umulig kjærlighet

Filmen virker ærlig, oppriktig og realistisk. Det er nærliggende å tro at Iram Haq har laget film om ting hun vet noe om.

Mina er andre-generasjons innvandrer, med en familie som forventer at hun innretter seg etter pakistanske sosiale koder. Men Mina går andre veier, noe som får store konsekvenser. Jeg får følelsen av at hun er i en slags stadig identitetskrise, fanget mellom to ulike kulturer.

Filmen beskriver også hennes lengsel etter ekte kjærlighet, og entusiasmen når hun tror hun finner den i form av Jesper. Likevel får vi noen illevarslende hint. Både Mina og Jesper er rotløse og rastløse, preget av usikkerhet og forvirring, slik det kan arte seg for mange i en panikkartet startfase av et forhold.

Prince Singh og Ola Rapace i Jeg er din (Foto: SF Norge).
Prince Singh og Ola Rapace i Jeg er din (Foto: SF Norge).
En god spillefilmdebut

Amrita Acharia (kjent som tjenestepiken Irri i Game of Thrones) spiller godt i sin første hovedrolle. Mina fremstår som åpen og utadvendt, men vi får klare indikasjoner på at Mina er dypt ulykkelig bak fasaden. Acharia gestalter rollen med naturlig utstråling, uten overspill.

Og når Jesper kommer inn i bildet, er han omtrent for god til å være sann. Dyktige Ola Rapace spiller Jesper som en hyggelig og velmenende mann, men gjennom små og velplasserte drypp aner vi at han ikke er like solid på alle fronter.

LES: Anmeldelsen av 50/50

Noen detaljer skurrer litt, som en unødvendig konfrontasjon med Felix sin far, og en nattlig forsvinning som ikke virker helt troverdig. Forelskelsen med Jesper utvikler seg også ekstremt kjapt, mens familiens avvisning av Mina aldri får den nerven filmen kunne trenge.

Men ellers er Haqs manus stramt nok, og fritt for store unødvendigheter. Jeg er din blir dermed en god spillefilmdebut av Iram Haq, som er en spennende stemme i det multikulturelle landskapet. Hun har åpenbart noe på hjertet, som er verdt å lytte til.

Apropos lytting: legg også merke til Even Vaas nydelige filmmusikk. Jeg ble sittende gjennom hele rulleteksten for å høre på den.

Om FILMEN

Jeg er din
  • Jeg er din
  • Slippdato: 16.08.2013
  • Regi: Iram Haq
  • Utgiver: SF Norge AS
  • Sjanger: Drama

  • Ragna Søberg

    Syns du hadde et godt poeng med at filmen ikke hadde den nerven den kunne ha trengt i forhold til flere temaer. Den blir både for klisjéaktig og overfladisk ettersom den ikke helt tør å røre de vonde temaene lenge nok. Men en god debut absolutt!

  • gumbapumba

    Hvorfor skal alltid norske filmer ha sex i åpningsscenen?

    • Jonas Heitmann

      Sist jeg husket hadde ikke Elling sex i åpninsscenen

      • gumbapumba

        Korreksjon.
        Hvorfor skal alltid dårlige og middelmådige norske filmer ha sex åpningsscenen?

  • Per Parker

    Jeg skulle ønske Iram Haq visste noe om å være min – slik er det nok dessverre ikke. Istedet for å dikte opp en film, kunne hun vel for fankern bare ringt!!

  • Ketil Olsen

    Ganske symptomatisk for det norsk/pakistanske miljøet at hovedrolleinnehaveren ikke er pakistansk, men halvt ukrainsk og halvt nepalesisk. Man får anta at kvinner fra førstnevnte miljø ennå ikke er klar for å spille roller som spiller på sex, halvnakenhet og det å rote rundt i den nærliggende problematikken som andregenerasjons innvandrere måtte oppleve…