Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Milly, Mina, Morten minstemann, mor, far og sist, men ikke minst, mormor er tilbake i en ny norsk spillefilm basert på Anne Cath. Vestlys bøker om mormor og de åtte ungene.
Det er over tre tiår siden den store familien opptrådte på kinolerretet sist og det er ingen tvil om at gjensynet er gledelig. Denne gangen er Mormor og de åtte ungene blitt en musikal som er en varm familiefilm som nok passer best for de litt mindre barna.
Anmeldelse: Knerten i knipe – Koselig kino for kidsa!
En moderne familie
Mormor og de åtte ungene er basert på Åtte små, to store og en lastebil, den første av Vestlys bøker om familien. I forhold til den gamle filmen Mormor og de åtte ungene i byen er denne filmen ganske løst basert på fortellingen og det er også gjort noen forandringer for å gjøre historien mer moderne.
Handlingen foregår i Oslo på 70-tallet, og kjernefamilien på 10 har blitt til en moderne familie med dine, mine og våre barn, noe som kanskje gjør at flere av dagens barn kan kjenne seg igjen i situasjonen.
Sjarmerende og varm
Etter at Are (Thomas Bye) og barna hans flyttet inn sammen med mor (Ingrid Bolsø Berdal), Mona og søstrene hennes i den lille leiligheten med ett rom og kjøkken har det blitt ganske så trangt.
Filmens hovedperson Mona (Petronella Nygård) synes det er vanskelig å tilpasse seg et liv med en så stor familie og skulle gjerne sett at de var litt færre. Petronella Nygård er søt og stort sett troverdig, i rollen som jenta i midten, som er litt for stor til å leke med de minste barna og litt for liten til å bli tatt seriøst av de eldre.
Når Are sin flunkende nye lastebil en dag blir stjålet, ser Mona på dette som en sjanse til å bevise at hun også kan, og bestemmer seg for å finne tyven og bilen. Oppe i alt dette kommer plutselig mormor på besøk, og selv om byen virker stor og farlig på den gamle damen bestemmer hun seg for å hjelpe Mona med å få lastebilen tilbake igjen.
Marit Opsahl Grefberg er filmens store stjerne i rollen som mormor. Hun er sjarmerende, varm og snill, og overbeviser umiddelbart om at hun er den beste mormoren i verden.
Man kan kanskje si at det er en stor oppgave å skulle følge i Anne Cath. Vestlys fotspor i rollen som mormor, men egentlig var det motsatt. Opsahl Grefberg spilte nemlig mormor på scenen med Bærum barneteater i 1985 før Vestly gjorde det på skjermen. Dette er altså en rolle som har vært med henne lenge og det synes, hun gjorde at jeg umiddelbart ble glad i den godhjertede, men litt engstelige gamle damen.
Anmeldelse: Percy Jackson: Monsterhavet – Føles i overkant middelmådig.
En koselig kinoopplevelse
Som musikal fungerer Mormor og de åtte ungene helt greit. Selv om de enkle sangtekstene ikke kommer til å vinne noen Tony Award med det første tror jeg nok både barn og foreldre kommer til å trampe takten.
Det musikalske høydepunktet er en sleskere utgave av Jarle Bernhoft, som i et heftig gospelnummer overbeviser mormor om at hun må kjøpe en miksmaster når den gode gamle hjulvispen hennes går i stykker.
Mormor og de åtte ungene har masse sjarm å by på, blant annet i form av en kokosbollespisende tyv spilt av Steinar Sagen, men dessverre er historien i filmen litt for tynn. Jeg vet det er mer å hente fra Anne Cath. Vestlys bøker enn dette, og det virker som om filmen bare er et oppspark til en ny filmserie.
Likevel var dette absolutt en koselig kinoopplevelse og barna har all grunn til å se frem til dette eventyret med mormor, Maren, Martin, Marte, Mads, Mona, Milly, Mina og Morten minstemann.
