Filmen Alabama & Monroe skildrer et intenst kjærlighetsforhold, en tragisk sykdom og, noe overraskende, belgisk bluegrass.
Den tar riktignok en venstresving et stykke ut i historien, og blir plutselig et litt merkelig angrep på George W. Bush og hans veto mot stamcelleforskning.
Men jeg imponeres av skuespillernes sterke innsats, og et musikalsk innhold som T-Bone Burnett ville vært stolt av (mannen bak musikken i bl.a. Coen-brødrenes O brother, where art thou? og Inside Llewyn Davis).
LES: Anmeldelsen av Inside Llewyn Davis
Kropp, sjel og musikk
Musikeren Didier (Johan Heldenbergh) møter Elise (Veerle Baetens). Begge er ville sjeler på kanten av det etablerte samfunnet, og det oppstår et sterkt kjærlighetsforhold preget av kropp, sjel og musikk.
Flere år senere blir datteren Maybelle (Nell Cattryss) alvorlig syk, noe som setter forholdet mellom Didier og Elise på en prøve som kan vise seg å være uoverstigelig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er kanskje like fremmed med belgisk bluegrass som det var med norsk country i tv-serien Hjem.
Men det låter godt, og kan sikkert også forsvares tematisk. Det kan hevdes at bluegrass er en så sterk og følelsesladet musikksjanger at den fungerer som en feiring av livet, døden og kjærligheten, som er denne filmens kjernepunkter.
Og mange av filmens fremføringer holder absolutt høy kvalitet, som får det til å svinge i kinosalen.
Virkningsfulle kontraster
Historien veksler mellom fortid og nåtid i tidshopp som av og til forvirrer, men samtidig skaper virkningsfulle kontraster mellom gammel lykke og fersk tristesse.
Men mot slutten føler jeg at manuset er på villspor når Didier bryter ut i en tirade mot president George W. Bush, som har nedla veto mot stamcelleforskning i 2006.
Johan Heldenbergh har selv skrevet teaterstykket som filmen er basert på, og har helt sikkert et sterkt forhold til innholdet, men jeg føler han burde ha begrenset seg i denne delen.
Ellers gjør Heldenbergh litt av figur som Didier, full av engasjement og lidenskap. Veerle Baetens imponerer også som den ville og frie Elise, spesielt når hennes livskraft møter veggen i historiens siste fase.
Alabama & Monroe er en sterk opplevelse på flere måter. Alt henger ikke like godt sammen, og noe kan oppleves som fremmedelementer, men jeg sitter igjen med et inntrykk av en film som prøver hardt, og er alt annet enn likegyldig.
