Sylvester Stallone og Arnold Schwarzenegger i samme film kunne ha vært en våt actiondrøm for 25 år siden. Escape Plan er kanskje ingen drøm av en film, men regissør Mikael Håfström vet hva han har laget.
Dette er en B-film med billig preg, og et manus som er avhengig av enorme usannsynligheter for å henge sammen.
Men er det underholdende? Ja, av og til, så er det det. Og når jeg legger godviljen til, synes jeg at både Stallone og Schwarzenegger så vidt passerer som aldrende actionhelter.
LES: Anmeldelsen av Stallones Bullet To The Head
Stallone uten selvironi
Ray Breslin (Stallone) er profesjonell fengselsutbryter. Han går undercover i fengsel for å rømme og dermed påvise svakheter.
Men hans nye oppdrag på ukjent sted blir fullt alvor når fengselssjefen Hobbes (Jim Caviezel) ikke aner hvem Breslin er, og gjør det klinkende klart at han skal sitte til evig tid.
Han må alliere seg med medfangen Rottmayer (Schwarzenegger) for å finne en rømningsvei.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Stallone spiller steinhardt i denne filmen, uten hint av selvironisk distanse. Vi blir bedt å stole på figurens uovertruffenhet med minst mulig bevis.
Curtis «50 Cent» Jackson viser ham et slags puslespill på en dataskjerm, Stallone løser det med tre tastetrykk. Vips, han er forklart som datageni! Han viser seg også som en slåsskjempe av rang, og er i tillegg et praktisk geni. Denne karen kunne spist McGyver til frokost.
Det hadde hjulpet med litt glimt i øyet her, Stallone! Schwarzenegger ser ut til å ha det litt mer gøy i sin tullerolle, selv om det er langt mindre imponerende å se ham nå enn for 25 år siden.
Pappfigurprestasjoner
Filmens premiss er interessant nok, men troverdighetsnivået er heller lavt. Isolatcella i dette fengselet har beleilig nok ei luke i gulvet. Ja vel, akkurat! Det må vel være slik, da. Ellers hadde filmen blitt kort og kjedelig.
Hvis man først svelger kamelene historien serverer, er det en del action å hente, samt noen halvmorsomme pappfigurprestasjoner av Jim Caviezel som fengselssjefen, Vinnie Jones som hans sadistiske høyre hånd, og stakkars Sam Neill i en utakknemlig rolle som fengselslege med samvittighetskvaler.
LES: Anmeldelsen av The Expendables 2
Escape Plan er altså ikke en kvalitetsfilm på noen måter, men en gammel actiongris som meg liker likevel at gamle helter får leke sammen.
Scenen der Arnold endelig får kloa i et maskingevær i slow motion, er ganske sikkert verdt inngangspengene for alle som hadde Commando-plakat på veggen i 1985.
Escape Plan kunne ha passert som Cannon-film på VHS rundt samme tid, og det er litt søtt at vi får slik gammeldags action på kino i 2013!
