Vi har sett flere ganger at andrefilmen i en trilogi blir en slags transportetappe. Dette er ikke tilfellet med Hobbiten: Smaugs ødemark!
Mens den første filmen tok seg litt for god tid før Bilbos reise i det hele tatt startet, gyver regissør Peter Jackson umiddelbart løs på spenningen i oppfølgeren.
Målene er klart definerte, mye står på spill og filmen er handlingsmettet nok til at to timer og 35 minutter flyr av sted!
Dette er en skikkelig god Tolkien-film, og er den beste etter Ringens Brorskap og Atter en konge!
LES: Anmeldelsen av Hobbiten: En uventet reise
Høydepunkter i kø
Bilbo Lommelun (Martin Freeman) og en gruppe dverger er fremdeles på vei til fjellet Erebor, under ledelse av Thorin Eikenskjold (Richard Armitage), for å ta det tilbake dvergenes kongerike fra dragen Smaug.
Gandalf (Ian McKellen) må forlate dem underveis, men følget kommer i kontakt med andre som kan hjelpe dem fremover, blant annet en viss skogsalv ved navn Legolas (Orlando Bloom).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Gjensynet med Legolas er med på å forankre Smaugs ødemark i det filmatiske universet vi kjenner fra Ringenes Herre-trilogien. Også her skaper Peter Jackson og hans medarbeidere en rik verden av forunderlige figurer, majestetiske riker og dødelige farer.
Her står høydepunktene i kø, som en fossefylt rømning fra angripende orker i skogsalvenes rike, spektakulær nærkamp i landsbyen Esgaroth, til møtet med den mildt sagt imponerende dragen Smaug, herlig stemmelagt av Benedict Cumberbatch.
Dette er svært lekkert fantasert frem foran Andrew Lesnies kameralinse, både med og uten bruk av WETAs fantastiske digitale effekter.
LES: Anmeldelsen av The Lord Of The Rings: The Motion Picture Trilogy – Extended Edition
Jeg liker også introduksjonen av smugleren Bard (Luke Evans), som vi aner kommer til å få en avgjørende rolle senere i historien.
Han er en tøff og hard figur, men med et hjerte for de han bryr seg om, og en utvilsom rettskaffenhet.
Evangeline Lilly er fantastisk i rollen som skogsalven Tauriel, som er en like god kriger som Legolas. Hun er en spennende figur, og et hardt tiltrengt kvinnelig innslag i et desidert mannsdominert persongalleri.
165 eventyrlige minutter
Det kan nok settes en finger eller to på et og annet. Blant annet er Gandalvs reise litt udefinert.
Bilbo Baggins forsvinner litt i deler av historien, samtidig som flere av dvergene i følget sliter med å kjempe seg ut av anonymiteten.
Jeg har sett to filmer med dem, men husker fremdeles ikke hva brorparten heter. Men de er morsomme fremtoninger, og spilles godt av dyktige skuespillere.
LES: Topp 5: Trollmenn
Hobbiten: Smaugs ødemark forlater oss med en god, gammeldags cliffhanger, som leder opp til Hobbiten: Fram og tilbake igjen, som kommer i desember 2014.
Men jeg føler meg ikke snytt av at handlingen ikke får en forløsning. Jeg er fornøyd og tilfreds med 165 eventyrlige minutter i kinosalen. Det er nesten så jeg gleder meg til å ha ett år til å glede meg på.
For Hobbiten: Smaugs ødemark er så solid og gjennomført at den står som en påle som selvstendig film. Og jeg nekter å tro at Peter Jackson mister grepet, nå som han har meg!
(Videoanmeldelse kommer øverst i saken så snart vi har rukket å redigere den!)
