Jeg synes synd på kostymedesigner Penny Rose. Alt det arbeidet, alle de detaljene, og så blir det brukt til dette?
Handlingen i 47 Ronin er nemlig uengasjerende, Keanu Reeves spiller stivt som en stokk og alt er umotivert konvertert til 3D.
Det finnes gode enkeltscener med imponerende kampkoreografi i lekre kulisser. Men historien er for svakt fortalt, og kjærlighetsbiten er krampaktig og svulstig.
LES: Topp 5: Sverdkamper på film
Søker hevn for mesters død
Vi er i en fantasi-utgave av fortidens Japan, der bastarden Kai (Keanu Reeves) og en gruppe herreløse samuraier, kalt ronin, søker hevn for sin mesters død.
Den onde Lord Kira (Tadanobu Asano) har lovet å gifte seg med den døde mesterens datter, Mika (Kou Shibasaki), men hun er Kais elskede, og nå må han og samuraiene stoppe bryllupet og vinne tilbake sitt tapte område.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jeg er slett ingen motstander av fantasifilmer med store klisjeer, svulstig dialog og søtladen kjærlighet. Men 47 Ronin gjør ingen av delene spesielt bra.
Filmen virker fra første stund som en helt ordinær prestasjon, med svak introduksjon av de involverte figurene. Alle er for kalde til å knytte bånd til. Det er ingen her som jeg kan engasjere meg i.
Filmens kampscener er høydepunktene, i hvert fall når det er mann mot mann. Når det er mann mot digitale monstre, er det en annen sak. Alle som har sett Smaug i Hobbiten eller kaijuns i Pacific Rim, vil riste på hodet over 1994-standarden på effektene i 47 Ronin.
Sliter med engelsken
Keanu Reeves er helt unødvendig i filmen. Figuren hans er skapt for å tekke et vestlig publikum.
Historien hadde vært sterkere om en av de herreløse samuraiene var Mikas store kjærlighet. Da kunne dialogen dessuten holdes på japansk, som ville ha økt troverdigheten.
Det merkes ofte at de japanske skuespillerne sliter med å spille på et språk de ikke behersker, selv om Rinko Kikuchi (Norwegian Wood, Pacific Rim) fungerer godt som slu heks.
LES: Anmeldelsen av Pacific Rim
47 Ronin er ikke en helt bortkastet opplevelse. Regissør Carl Erik Rinsch har for så vidt skapt en flott fantasiverden basert på en klassisk historie fra japansk samurai-kultur.
Fortellertekniske svakheter og Keanu Reeves sitt uengasjerende spill er de største faktorene til at filmen totalt sett er av middels kvalitet.
