Nazizombier går igjen amok i Død snø 2, og takk for det! Regissør Tommy Wirkola har skapt den rene og skjære galskapen i denne oppfølgeren. Takk for det, også.
Her er det nemlig mer gørr, mer blod og mer gøy! Jeg lo rått av de verste øyeblikkene, og gliste av mange andre.
Den som er ute etter subtil filmkunst, bør kanskje se noe annet. Men som blodsprutende, tarmslyngende, grovkjefta og sjangerfeirende partyfilm, er Død snø 2 vanskelig å slå!
LES: Anmeldelsen av den første Død snø
Får uventet hjelp
Filmen starter akkurat der den første sluttet. Martin (Vegar Hoel) blir fremdeles jaget av Herzog (Ørjan Gamst) og hans zombiehær.
De har kommet ned fra fjellet, og nærmer seg tettstedet Talvik, der Martin oppdager at Herzog har skumle planer.
Heldigvis får han uventet hjelp fra tre amerikanere som kaller seg The Zombie Squad, samt museumsverten Glenn Kenneth (Stig Frode Henriksen).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Allerede i de innledende sekvensene settes humorstandarden. Jeg skjønte hvor det bar når Martin kommer bort i radioen under en biljakt, og det dundrer ut techno fra NRK P2 (!).
En uheldig nazizombie hekter fast tarmen sin i ei knust bilrute og får dratt ut hele stellet. Og når Herzog forsøker å gi Hitler-hilsen etter at han har fått revet av seg armen, knekker jeg omtrent sammen.
Hele filmen er gjennomsyra av slike gags, som ofte er så teite at jeg bare må le. Humoren er kanskje basal og infantil, men den virker!
LES: Anmeldelsen av Hansel and Gretel: Witch Hunters
Det meste av filmen foregår i fullt dagslys, som gjør det enda viktigere at effekter og make-up holder høy kvalitet, og det gjør de.
Høydepunktene på splatterfronten står nærmest i kø. Her får vi blant annet ettertrykkelig demonstrert hva som er mulig å gjøre med tarmer og andre innvoller.
Blodspruten står, både fra zombier og deres ofre, og gjennom en svært fiffig manusvri, har Martin har nå en kroppsdel som er i stand til å utrette litt av hvert, uten å røpe mer.
Figurene ikke sterke nok
Filmen har et relativt stort persongalleri, og ikke alle får like mye å gjøre. Hallvard Holmen og Amrita Acharia spiller lokalt politi gjennom flere scener. Figurene har morsomme preg men ender kun opp som observatører til det som skjer.
Zombiesquaden (Martin Starr, Jocelyn DeBoer og Ingrid Haas) er et friskt innslag, og sikkert smart som markedsvennlig amerikanisering av filmen.
Men figurene er ikke sterke nok, og forsvinner litt etter hvert som det brygger opp til oppgjør mellom Martin og Herzog.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Stig Frode Henriksen er litt av en opplevelse som den kjønnsutfordrede Glenn Kenneth, men morsomst er Kristoffer Joner i en liten, men spinnvill rolle som zombieoffer som stadig vekkes til live.
I hovedrollen spiller Vegar Hoel med rett innstilling som komisk actionhelt, trolig med Bruce Campbells Ash-figur fra Evil Dead-filmene som den store inspirasjonen.
Han vandrer gjennom det meste av filmen stenket i blod, samtidig som han leverer tørrvittige replikker om den søkte situasjonen han befinner seg i.
LES: Amerikanske forsterkninger i Død snø 2
Død snø 2 er definitivt plassert i B-film-land, med store doser sjangertro zombiegørr og lavpanna Kill Buljo-humor.
Den har Tommy Wirkolas lekne signatur over hele linja, siden han har hatt nærmeste frie tøyler denne gangen, samt mer penger å lage film for.
Død snø 2 er større, bedre og morsommere enn eneren, og vil gå rett hjem hos fansen. Jeg er en av dem!
