Endeløse filmsekvenser utgjorde opp mot halvparten av opplevelsen i Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots. Selv om spillet fikk rosende anmeldelser da det kom ut i 2008, er det i dag lett å se at spillskaper Hideo Kojimas ønske om å fortelle en omfattende og kompleks historie kom i veien for selve spillet.

Mye er endret i Metal Gear Solid V: Ground Zeroes – prologen til det kommende Metal Gear Solid V: The Phantom Pain – om du ser bort ifra den ti minutter lange åpningssekvensen. Etablerte konvensjoner i den snart 30 år gamle spillserien har blitt kastet ut til fordel for en rekke nye måter å styre Big Boss (også kjent under sitt mer populære kallenavn «Snake»).

I tidligere spill har hovedfigurens spionutstyr vært viktig. I Ground Zeroes dukker ikke alle fiender lenger opp på kartet. Å vente, å se, å planlegge – dette er Big Boss sitt nye mantra.

Spillet åpner med at du må infiltrere en uregistrert amerikansk militærbase som brukes til å holde terrormistenkte personer innesperret uten lov eller dom. Året er 1975, Big Boss er sendt inn på et solooppdrag for å hente ut to nøkkelpersoner med kjennskap til hendelsene i slutten av Metal Gear Solid: Peace Walker (utgitt i 2010).

Til tonene av Joan Baez’ “Here’s to you” – som også avsluttet Guns of the Patriots – kastes spilleren rett ut i det mørke striregnet.

The last and final moment is yours
That agony is your triumph

ANMELDELSE: Metal Gear Rising: Revegance – hakeslippøyeblikk på rekke og rad

Et stort steg i en ny retning

Brukergrensesnittet er betydelig endret og redusert. Radaren får du nå først opp ved å trykke på startknappen, mens Big Boss må markere fiender med en kikkert for å følge dem på kartet. Med kikkerten, ditt viktigste verktøy, følger også et par mikrofoner som gir mulighet til å avlytte vakter. Og er det på ett punkt Ground Zeroes virkelig imponerer så er det med lydarbeidet. Å høre regnet plaske, å høre vaktene snakke, å høre omgivelsene – alt bygger opp opplevelsen.

Det stilrene uttrykket i både brukergrensesnitt og lydbilde fremhever også spillets visuelle stil – på Playstation 4 er det lett å bli imponert av både omgivelser og figuranimasjoner. Sterke kontraster fremhever natten og regnet som dominerer gjennom hele prologen.


Klikk her for å se den ti minutter lange åpningen til «Metal Gear Solid V: Ground Zeroes».

Men Ground Zeroes er ikke mer enn ett hovedoppdrag. På knappe to timer hadde jeg unnagjort redningsaksjonen og noen sideoppdrag – og det inkluderer flere filmsekvenser og dødsfall grunnet feil fra min side.

Selve oppdraget er attpåtil så kjedelig som det er mulig å bli, historien bæres nærmest utelukkende av introduksjonen og epilogen. Alt dette trass nyvunnet valgfrihet til å utforske spillområdet helt på egen hånd.

Oppdraget er så rett frem og spillet så kort at Ground Zeroes kan knapt kalles noe mer enn en spilldemo.

Valgfriheten, og den radikale retningsendringen i den grunnleggende spillmekanikken, tegner et spennende bilde av hva som kommer i The Phantom Pain. Også de tekniske sidene ved spillet hinter om dette. Men den begrensede fortellingen og den begrensede opplevelsen av alt det overnevnte i Ground Zeroes gjør Metal Gear Solid V som helhet en bjørnetjeneste.

LES OGSÅ: «Metal Gear Solid» vert film | — Videospel er den nye teikneserien, seier filmens produsent

«Ground Zeroes» er anmeldt på Playstation 4 og er tilgjengelig i Norge 20. mars og har en utsalgspris på omtrent 300 kroner.

Om SPILLET

Metal Gear Solid V: Ground Zeroes

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.