– Jeg vil bare ha et normalt liv, utbryter Camilla – en av tre hovedpersoner i den norske filmen De umoralske – midt i en opphetet diskusjon med kjæresten William.
Filmens utgangspunkt er at ingen av av dem er i stand til å gjøre nettopp det – ha et normalt liv. Nasking, dealing, hallikvirksomhet og prostitusjon er måten de overlever i det norske samfunnet, allerede i en av filmens første scener trekkes skillelinjene mellom dem som innordner seg NAV-systemet og dem som ikke gjør det.
Regissør Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen sitt utgangspunkt for fortellingen i filmen er spennende. Går det an å leve utenfor velferdsstaten? Blir vi lykkelige av å ha et offentlig sikkerhetsnett som passer?
ANMELDELSE: Ta meg med – fin feiring av Eggum og Sivertsens sanger
Ufokusert og rotete filmet
Camilla (Hanne Back-Hansen) og William (Kjetil Krogstad) trenger et sted hvor førstnevnte kan selge seg selv, slik at de kan tjene penger til å reise fra landet og barnevernet som truer med å frata foreldreomsorgen for lille Ida. De finner, og overtaler, tenåringen Anders (Daniel Gjerde) til å låne bort den enorme funkisvillaen han bor imens faren er bortreist.
De umoralske argumenterer for at vi alle er våre egne lykkes smeder, men bortsett fra det overordnede budskapet er filmen er forglemmelig affære.
Manuset mangler retning og svinger bredt mellom de tre hovedpersonene i sentrum av fortellingen. Kvaliteten på kameraarbeidet spriker i alle retninger, og er i løpet av filmens 86 minutter innom både dogmefilm og kunstvideo. Visuelle effekter med sommerfugler, hester og roser forsøker å sette markører på de ulike personene, men oppleves som forstyrrende og unødvendige. Alt dette – sammen med klippearbeidet, og det tidvis ufokuserte og urolige kameraet – er ment til å bygge opp under annerledesheten til hovedfigurene, men gjør i stedet filmens grunnmur ustødig.
Fransk nybølgefilm er en åpenbar inspirasjonskilde, men ønsket om å formidle livene til noe så sjeldent som norske og rotløse mennesker på film overgår filmens egne kvaliteter.
ANMELDELSE: Glassdukkene – en alt for tam og snill historie
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
God hovedrolle av Back-Hansen
Skuespillerne er i all hovedsak ferske ansikter, uten større film- eller skuespillererfaring. Hanne Back-Hansen er den klart sterkeste i sin rolle som Camilla, hvor hun gjennom filmen klarer å formidle en usikkerhet og sårbarhet som øker filmens troverdighet. Andre skuespillere i fortellingen jobber mot henne og river raskt ned resten av grunnmuren.
Mens filmen er kategorisert som en dramakomedie, er De umoralske i bunn og grunn en film som plasserer seg utenfor sjangerkonvensjonene. Den løsrevne dramaturgien brytes opp av slapstick-øyeblikk med sexscener hvor Camilla arbeider med kunder.
Den søkende tenåringen Anders’ første samleie blir brått avbrutt av en prematur ejakulasjon rett i ansiktet på Camilla. Her blir også regissørens egenuttalte trash-inspirasjon tydelig.
De umoralske er en film fra en filmskaper som fyller et tomrom i Norge. Gjennom det norske systemet utvikles og produseres i høy grad strømlinjeformede fortellinger, og i de aller fleste tilfellene gir det oss relativt gode norske produksjoner. Derfor er også Krutzkoff Jacobsens ønske om å være filmindustriens outsider både bra og viktig, dessverre er ikke filmen han har laget det samme.
