Jean Claude Van Damme har hatt en høy stjerne hos meg helt siden jeg så ham i gjennombruddsfilmen Bloodsport i 1988 (på VHS, selvfølgelig). I løpet av årene som fulgte, gjorde han suksess med actionfilmer som Double Impact, Universal Soldier, Hard Target og Sudden Death. Men karrieren hans har dessverre ligget brakk siden midten av 90-tallet. Filmene hans har vært av sterkt varierende kvalitet, og har stort sett gått rett på video.
I de siste årene har Van Damme imidlertid opplevd en slags renessanse. Først med den overraskende gode prestasjonen i metafilmen JCVD, deretter som skurk i The Expendables 2, og nylig i en morsom Volvo-reklame. Siden jeg griper begjærlig etter alle tegn på Van Dammes tilbakekomst som actionstjerne, er Enemies Closer en velkommen film.
Den er regissert av Peter Hyams, som gjorde både Timecop og Sudden Death med Van Damme på 90-tallet. Og her får Van Damme igjen være skurk, i en rolle han fyller med miljøbevisst galskap. Hvor mange andre kaldblodige drapsmenn på film oppfordrer sine skurkehjelpere til å tenke på sine karbonavtrykk?
TOPP 5: Actionfilmer fra 80-tallet | Her er våre favoritter
Følger actionoppskriften til punkt og prikke
Enemies Closer er en lavbudsjettfilm, der bulgarsk skog skal forestille grensa mellom USA og Canada. Filmen ser fin ut, er godt klippet av regissørens sønn John Hyams, som også har regissert Van Damme i to Universal Soldier-oppfølgere.
Dette er altså folk som kjenner actionsjangerens konvensjoner, og følger dem til punkt og prikke, kanskje i litt for stor grad. Handlingen er rimelig enkel å forutsi, uten store overraskelser.
Skogvokter og ex-soldat Henry (Tom Everett Scott) er stasjonert alene på ei øy, der han blir angrepet av Clay (Orlando Jones), som vil hevne noe som skjedde i Afghanistan. Men samtidig inntas øya av Xander (Jean Claude Van Damme) og hans menn, som er på jakt etter lasten om bord i et styrtet småfly. I stedet for å forsøke å drepe hverandre, må Henry og Clay nå samarbeide for å overleve.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Filmen rulles ut i godt tempo, og det er tydelig at Peter Hyams er en veteran i dette gamet. Han greier stort sett å maskere det lave budsjettet med sin egen drevne kameraføring og sønnens høye klippefrekvens. Filmens rett-på-video-status avsløres først og fremst av et manus med b-kvaliteter, der flere figurers handlinger og motivasjoner er svært enkelt forklart. Her bruker filmen for eksempel mye tid på å bygge opp figurer, bare for at de skal bli føde for Van Dammes hender og føtter. Og filmens eneste kvinnelige innslag er syltynt.
ANMELDELSE: Universal Soldier: Regenration – rett på Blu-ray, på godt og vondt
Drøyt og teit – på den morsomme måten
Tom Everett Scott er en sympatisk filmhelt, men det er Van Damme som tar kaka, med en skurkefigur som går langt over toppen, med krøllete Mozart-sveis og miljøbudskap med merkelig timing.
Han går blant annet rett fra et brutalt drap til å beundre et villjordbær. Det er åpenbart at Van Damme har det gøy i rollen, som er rimelig drøy og teit, men på den morsomme måten.
Enemies Closer er ikke filmen som gjenoppretter Van Dammes fordums storhet som muskuløs actionstjerne. Den kommer kanskje aldri. Men om man legger terskelen på rett sted, er dette en helt gjennomsnittlig sjangerfilm. Man må kanskje være Van Damme-fan for å synes dette. Heldigvis for filmen, så er jeg Van Damme-fan!
