Filmpolitiet anmeldte «Mr. Turner» under filmfestivalen i Cannes i mai 2014. Filmen har norsk kinopremiere den 9. januar 2015.
Cannes, Frankrike (NRK): Den britiske maleren Joseph Turner (1775-1851) utpensles på kinolerretet i regissør Mike Leighs Mr. Turner.
Timothy Spall spiller fantastisk i hovedrollen, og Dick Popes foto er like imponerende som tidskoloritten, men historien er i blant litt vag. Vi får bruddstykker av Turners voksne liv, hans forhold til kvinner, familie og den intellektuelle kunsteliten som han var en del av.
Det tegnes et bilde av en kompleks figur, drevet av trangen til å male. Om ikke alt kan forstås ved første gangs påsyn, er det mye å beundre i denne filmens vakre bilder og flotte skuespill.
Les også: Alt fra Filmfestivalen i Cannes!
Regissert med en veterans tålmodighet
Kanskje er det en fordel med forhåndskunnskap om Turner for å ha fullt utbytte av filmen. Jeg føler det er flere referanser til hans kunst her som går meg hus forbi. Men det er en interessant figur.
Turner har vanskelig for å uttrykke seg rent kroppslig, han er en tett, værbitt mann som ofte grynter i stedet for å snakke. Spall spiller ham med utstudert bruk av kroppsspråk og stemmeleie. Og han lar oss forstå at det kanskje er nettopp derfor han drives til å male. Her kan han uttrykke seg langt vakrere og sterkere enn han er i stand til som person.
Mike Leigh regisserer filmen med en veterans tålmodighet. Ingen av scenene har det travelt med å forlate oss, men utspilles i et rolig og bedagelig tempo. Flere bifigurer får tid til å markere seg, og er med på å beskrive Turners plass i hans samtids kulturlandskap.
Leigh har til og med funnet plass til en kunstkritiker, som er tillagt en sleip og falsk personlighet som sikkert er Leighs stikk til oss som anmelder ham. Regissøren observerer figurene og lar dem få nok tid til å synke inn hos tilskueren. Vi får et innblikk i personer som helt klart er av en annen tid, men har de samme behov og tilbøyeligheter som oss selv.
Les også: – Jobben min er å absorbere, sier Mike Leigh om regijobben
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Treffende sort humor
Timothy Spall er litt av et syn i hovedrollen. Han skaper en figur som har sine hemmeligheter, som det ikke alltid er like enkel å forstå, men som har trekk og nykker som gjør ham interessant å oppleve.
Hans anstrengte forhold til egen familie beskrives med treffende sort humor, og hans nye og hemmeligholdte forhold med Sophia Booth (Marion Bailey) skildres med skjønne øyeblikk, der figurenes sårbarhet er godt synlig.
Herr Turner er også preget av personlige tap, som han har vansker med å prosessere. En spesielt sterk scene viser hvordan han gråter, og man skjønner umiddelbart hvor vanskelig det er for ham å uttrykke følelser.
Kunsten står ofte i fokus i Mr. Turner, og vi får et godt inntrykk av hvordan samtiden benyttet seg av den, og hvorfor Joseph Turner huskes som en av periodens store malere. Historien er særdeles vakkert filmet, har skuespill av høyt kaliber og mange enkeltscener som er dyktig regissert. Da gjør det kanskje ikke så mye at helheten føles litt springende.
Se video: – For et latterlig spørsmål! Mike Leigh er ikke blitt myk med årene
Se traileren for Mr. Turner her:
