OBS! Bildene brukt til å illustrere denne anmeldelsen er promobilder hentet fra spillets nettside. Forskjellen i kvalitet på grafikk mellom disse bildene og den testede Playstation 4-utgaven av spillet er betydelig.

Hvorfor kan ikke en spillutvikler overraske med et godt filmspill? Gang etter gang, år etter år, slippes spill knyttet direkte til en stor blockbusterfilm – og gang etter gang, år etter år, er resultatet begredelig.

Rocksteady Games og Warner Bros. har vist at det er mulig å ta en velkjent franchise og skape fabelaktige spillopplevelser. Batman: Asylum (5), Batman: City (6) og Batman: Origins (5) er alle gode spill basert på universet til – og produsert samtidig som – Christopher Nolans blockbusterfilmer.

Promobilde fra spillet «The Amazing Spider-Man 2». (Foto: Beenox)»
Promobilde fra spillet «The Amazing Spider-Man 2». (Foto: Beenox)»

The Amazing Spider-Man 2 er skapt for å følge filmen med samme navn og er et eksempel på det motsatte.

FILMANMELDELSE: The Amazing Spider-Man 2 – et godt tidsfordriv!

Sving deg gjennom Manhattan

Før jeg går helt i kjelleren, la oss se på det positive først. Er det en ting jeg har hatt lyst til – lenge – så er det å svinge meg mellom skyskraperne i New York i et spill.

Å føle vinden blafre i det Spider-Man snitter tupeene til bankfolka i Wall Street, bare for å slippe taket i edderkopptrådene og sveve høyt over takene – dette får jeg endelig mulighet til å The Amazing Spider-Man 2.

Men, og det er et stort men: Byen er pregløs og folketom, det er ingen konsekvenser ved å ramle ned fra store høyde (du kan hoppe ut fra de høyeste bygningene og lande paddeflat på asfalten uten problemer), og kontrollsystemet er nærmest ubrukelig.

Selv etter mange timer med målrettet øving, klarer jeg ikke unngå at Spider-Man smeller inn i husvegger eller ramler rett ned i biltrafikken i New York.

Den første følelsen av skuffelse over ikke å kunne, eller klare, å svinge meg elegant gjennom storbyens gater, ble etter en stund erstattet med ren frustrasjon. Opplevelsen av mestring i spill er sterk, og kan i seg selv være en definerende faktor om ett spill er godt eller dårlig. Irritasjon over manglende mestring ødelegger spillopplevelsen.

Fundamentet for mestring i spill er godt design. I The Amazing Spider-Man 2 er dette tidvis en fraværende kvalitet.

LES OGSÅ: Vil ha éin «Spider-Man»-film kvart år

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Vel utførte kombinasjoner i kamp utløser signaturangrepene til Spider-Man. Promobilde fra spillet «The Amazing Spider-Man 2». (Foto: Beenox)»
Vel utførte kombinasjoner i kamp utløser signaturangrepene til Spider-Man. Promobilde fra spillet «The Amazing Spider-Man 2». (Foto: Beenox)»
Lav kvalitet på grafikk og omgivelser

Byen, og spillverdenen, som omgir Spider-Man er heller ikke levende. Tilfeldige hendelser dukker opp omkring i gatene blant de høye bygningene, men opplevelsen av dynamikk og variasjon er ikke ofte nok til stede. Mange av de ulike oppdragene er like og gjentas med små variasjoner til det kjedsommelige. Ett eksempel er når du må dra en skurk ut av en bil på høyre side, neste gang på venstre side. For ofte gjentas samme type oppdrag flere ganger, bare på ulike steder.

Kvaliteten på grafikken gir ikke inntrykk av at spillet er laget i 2013/2014, eller de siste fem årene for den saks skyld. Også på nestegenerasjonskonsollen Playstation 4 er figurbevegelsene unaturlige, ansiktene stivt animert, og omgivelsene vises med lavkvalitetsteksturer. Mens stemmeskuespillet holder et gjennomsnittlig nivå, gjenspeiler spillet ingen av følelsene i figuranimasjonene.

LES MER: Bølgja av superheltfilmar er langt frå over

Historien fokuserer, i likhet med filmen, på OsCorp og er i seg selv interessant for tilhengere av edderkopphelten. Men også historien brukes dårlig i The Amazing Spider-Man 2. Spillets ryktebarometer oppfordrer spillere til å utføre oppdrag og gjøre gode gjerninger, men for å dra fortellingen videre kan uforutsette – og obligatoriske – hendelser rive ned alt det du har brukt tid på å bygge opp i den åpne spillverdenen.

Øyeblikkene av pur Spider-Man-glede, situasjonene hvor du som spiller føler at du er superhelten, er det langt imellom. Opplevelsen av frustrasjon overskygger spillets viktigste funksjon.

Når selv ikke det å svinge ned Broadway i høy fart er morsomt er det noe fundamentalt galt med The Amazing Spider-Man 2.

Selv om spillet også kommer ut på Nintendo 3DS, Android- og iOS-enheter er disse utgavene utviklet separat av andre studioer. Formatet endrer spillet i så stor grad at denne anmeldelsen kun gjelder konsoll- og PC-utgavene..

Om SPILLET

The Amazing Spider-Man 2

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.