Den svenske regissøren Ruben Østlund setter oss i en kinkig posisjon i filmen Turist.
Her blir tilskueren simpelthen nødt til å tenke over hvordan man ville ha reagert i en gitt situasjon, men det er umulig å komme frem til et sikkert svar. Denne filmen utforsker høyst interessante problemstillinger, bortgjemte selverkjennelser og en mannsrolle i krise.
Rivende godt skuespill, et smart skrevet manus og en jevn strøm av underfundig humor gjør Turist til en svært tilfredsstillende filmopplevelse!
LES: – Responsen var overveldende, sier Kristofer Hivju i Cannes
Rømmer fra snøskred
Et snøskred raser mot en familie på en uteservering i Alpene. Ebba (Lisa Loven Kongsli) kaster seg over ungene, Tomas (Johannes Kuhnke) springer for å redde seg selv.
Men når snøføyken legger seg, viser det seg at skredet har stoppet i tide. Når far kommer tilbake, later han som ingenting.
Men når de får besøk av Tomas sin gamle skikompis Mats (Kristofer Hivju), blir de nødt til å konfrontere det problematiske med det som har skjedd.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Östlund driver frem historien med stor troverdighet. Han lar konflikten snike seg frem, uten bombastiske virkemidler. Og da tenker jeg på alt som skjer etter det utrolige snøskredet, som virkelig er et mektig syn på kino.
Tomas og Ebba fortsetter som før, men snart vises tegn på en mistillit mellom dem. Tomas benekter at han forlot familien sin, men i øynene hans ser vi hvordan skyldfølelsen river i ham.
Johannes Kuhnke spiller godt som en mann som nekter å innrømme overfor seg selv at overlevelsesinstinktet vant over beskyttelsesinstinktet.
Godt og behersket spilt
Norske Lisa Loven Kongsli presterer fabelaktig i sin første hovedrolle, der hun takler rollens utfordringer med briljans. Hun spiller med hele kroppen, og kan uttrykke figurens følelsesspekter kun med små nyanser.
Spesielt en scene der hun endelig forteller hvordan hun opplevde snøskredet, er imponerende godt og behersket spilt.
Kristofer Hivju kommer inn i en morsom rolle som myk bamse, som forsøker å rettferdiggjøre kameratens handling, men ender selv opp med dype eksistensielle spørsmål. Han leverer også noen av filmens beste replikker, og får større utfordringer her enn i andre filmroller vi har sett ham i hittil.
Selv barna, Clara og Vincent Wettergren, spiller imponerende godt.
LES: Filmanmeldelsen av Ruben Östlunds Play
Turist er lekkert filmet og godt fortalt av en av Europas mest interessante filmskapere.
Ruben Östlund har en egen evne til å fremstille personer på film som blir stilt overfor situasjoner og problemstillinger som gjør publikum nysgjerrig. Jeg lever meg inn i disse figurene, og føler for dem.
Uten å avsløre hvordan Turist slutter, kan jeg si at figurene blir behandlet med respekt, og at situasjonen får en troverdig og tilfredsstillende utgang. Her er det bare å rope bravo for et flott svensk-norsk samarbeid!
Filmen ble anmeldt da Turist ble vist i sideprogrammet Un Certain Regard på filmfestivalen i Cannes.
