Samtidig som platebutikker selger godt med vinylplater, begynner spillbutikker å ta inn 20 år gamle dataspill. I tillegg dukker det opp stadig nye norske nettbutikker som spesialiserer seg på gamle Nintendokonsoller.
I en blokkleilighet i Bærum sitter tre kompiser på kjøkkenet. Petter Halle og Aleksander Waage pusser på gammel plast mens Audun Wilhelmsen går gjennom regnskapet. I tillegg til neglelakkfjerner og Bamsemums er spisebordet fullt av små skruer, våtservietter og kontrollere til Nintendo 64 og Gamecube.
– Vi vil bare spre litt retroglede, sier Aleksander Waage.
De tre 27-åringene utgjør det lille selskapet Retroland. Sammen kjøper de gammelt og utslitt spillutstyr, reparer det og selger det videre. Siden de etablerte selskapet sitt i fjor ser de allerede at konkurransen øker.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ser vinyleffekten
– Vi begynner å få en del konkurrenter, men samtidig tenker vi at det bare er bra at markedet blir større, sier Audun Wilhelmsen. På samme måte som vinylplater har fått sin renessanse tror han at vi nå ser en økende interesse for gamle spill.
– Akkurat som vinylplatene er fine objekter, så er disse kassettene også gøye å eie.
– Også kom de i flotte pappesker, legger Petter Halle til. Han mener det gjør dem til perfekte samleobjekter.
Alle tre har fulltidsjobber ved siden av og møtes slik som dette på søndagskvelder når det begynner å hope seg opp med ødelagte konsoller som de har bestilt på nett eller funnet på loppemarked. De begynte å bestille fra Ebay, men har etter hvert begynt å ta kontakt direkte med selgere som de har fått et godt forhold til. Petter Halle er elektriker, og det kommer godt med når du skal finne ut hva som er galt med en konsoll.
– Det meste vi bestiller på nett kommer i ganske god stand, mens det som vi finner på loppemarkedene er utslitte greier. I dag har vi jo en håndkontroll som noen må ha latt hunden sin leke med. Dessuten er loppemarkedene farlige, en gang falt en mann rett ved siden av oss og han ble liggende til hele toget av folk hadde løpt over ham. Den gangen ble også en Nintendo Wii snappet rett foran øynene våre, minnes Halle.
Nostalgi
Den første Nintendokonsollen, Nintendo Entertainment System (NES), ble utgitt i Japan i 1983 og kom til Europa og Norge tre år etter. Siden den gang har de og andre selskaper som Sega, Sony og Microsoft jevnlig kommet med nye konsoller. Men likevel er det fremdeles Nintendo som vekker størst retrointeresse, og som flest ønsker å kjøpe i dag.
– Det har vært en greie hele tiden. Men det har blitt mer og mer i det siste. Det er kanskje nostalgien som setter inn, at man må ha det man hadde da man var liten, sier Aleksander Waage.
– Men de som kjøper dette av dere, kan de ikke finne mange av de samme spillene gratis på nett?
– Jo, men samtidig er det jo kult å ha de gamle kassettene på hylla og vise at man har god smak. Det er som god eksklusiv vin, ikke sant, sier Waage og skrur sammen Nintendo 64-kontrolleren som han har pusset på.
Han rekker kontrolleren over til Petter Halle for at han skal kvalitetssikre den. Halle holder den opp som om det var førsteutgaven av Pink Floyds The Wall, som dessverre er spilt litt for mye på fest. Han er ikke helt fornøyd.
– Du må se på A-knappen, sier han.
– Spillene var bedre før
På Retroland sitt lille lagerrom er hyllene fulle av kasser som er nøye kategorisert. Her finner vi «the usual suspects» som NES, Super Nintendo og Nintendo 64 i tillegg til den originale X-boxen (som det ifølge Retroland er noe laber interesse for) og noen sjeldenheter som Nintendo 64 med floppydisk og DVD. Rundt dem er det stabler av esker med gamle spill som fortsatt er pakket i plast, samt nøkkelringer og annet «swag», som de sier.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Spillene var jo faktisk mye bedre før. Beste 2D-plattformer noensinne er jo Super Mario World og Donkey Kong Country 1 og 2, sier Aleksander Waage mens de studerer de fargerike pappeskene. Kompisene nikker bifallende.
– Det er ikke så overraskende at flere begynner å spille gamle spill. Stadig flere begynner jo å spille, men nå for tiden lages det lite som er nytt og originalt. Og mellom hver gang det dukker opp noe spennende, så begynner man jo å se tilbake og grave etter gull i spillhistorien, sier Petter Halle.
På slutten av arbeidsdagen gjør kompisgjengen seg klare for det de kaller testfasen, det vil si å spille Mario Kart. Nintendologoen dukker opp på skjermen og det er da magien begynner.
Som da man på nittitallet ble med han kule i klassen hjem for å spille Double Dragon på Super Nintendo. Klassekameraten blåste i kassetten og trykket den ned i maskina. Den grå 16 bit-konsollen ga fra seg en høyfrekvent trudelutt som bekreftet det alle i rommet visste – det er nå det begynner. Hva som var historien i spillet var ikke helt klart, men man skulle komme seg fra venstre til høyre i bildet, og på veien måtte man slå mange blonde muskelbunter i vest og bar overkropp. Ut av tv-en strømmet heltemusikk, ikke ulik den man fikk av å trykke på demoknappen på et Casiokeyboard. De blonde muskelbuntene var ingen match for nittitallets ungdom.
LES MER: Her er det nye «Zelda»-spillet
– Samler litt historie
På Tomter i Østfold står 21 år gamle Adnan Hajic og hamrer på røde knapper på en to meter høy svartmalt boks. Det er en arkademaskin som han og faren hans har snekret og programmert etter en dansk oppskrift. Han har hatt en lidenskap til spill hele livet.
– Det første spillminnet jeg har er fra da jeg var tre år. Det var Flintstones – The Rescue of Dino and Hoppy som jeg så på at broren min spilte. Det var i vårt første hjem etter asylmottaket, sier Hajic.
– Vi kom fra Bosnia og hadde ikke så god råd, men faren min fikk tak i en NES. I begynnelsen hadde vi ikke mange venner, for vi kunne jo ikke språket, så vi brukte mye tid foran tv-en med Nintendoen.
– Og det var starten på spilleventyret?
– Det kan du si, sier Adnan Hajic og blar seg fram til et nytt spill på arkademaskina, et slåssespill. For han er det viktig å spille spill slik de var ment å spilles.
– Arkademaskina bygde vi på tre uker. Faren min er ingeniør og god til å snekre, og jeg hadde ansvaret for å programmere pc-en som står under skjermen her. Knappene bestilte vi fra Japan, men ellers er den laget av hobbyplater og plexiglass fra byggvarehandelen, sier Hajic. På denne maskina går det mest i slåssespill som Street Fighter og Marvel vs Capcom, som definitivt er i sitt rette element med røde spaker og knapper. Det gir den riktige følelsen.
– Se på vinyl og musikk. De som samler på vinyl sier jo at det er ingenting som kan sammenlignes med å høre musikken akkurat slik den var da den kom ut. Sett på en Beatles-plate og så hører du den effekten som de selv opplevde.
– Men en vinylentusiast kan jo argumentere med at lyden er analog. Det kan du vel ikke med spill?
– På samme måte blir det noe annet å bruke gammel elektronikk. Bare det å måtte blåse i kassetten for at den skal fungere. Det gir en autentisk følelse.
LES MER: Leserne deler sine spillminner
Artikkelen fortsetter under bildet.
I tillegg til å ha et ukjent antall spill på arkademaskina, har Hajic gjort om det gamle gutterommet til et aldri så lite spillbibliotek. Her har han 495 fysiske spill, 15 konsoller og 9 håndholdte konsoller. Blant dem er en NES og en Super Nintendo som han har fra da han var liten, men å bare ha de som han vokste opp med er ikke nok.
– Har du bare én eller to konsoller så går du glipp av mye av det gamingverdenen har å tilby, sier Adnan Hajic og drar til side en skillevegg på enden av rommet. Bak den er en hylle full av konsoller.
– Jeg jobbet tidligere i en spillbutikk, og via dem fikk jeg kjøpt en Sega Mega Drive, og i tillegg fikk jeg med meg en Atari 2600 fra 70-tallet.
– Selv er du født på nittitallet. Blir dette nostalgi, feinschmeckeri eller hipsteri?
– Jeg kjøper de mest bare for å ha dem, så det blir vel et slags hipsteri egentlig. Atari har jeg aldri spilt da jeg vokste opp, men jeg har lest mye om det. Det er en del av gaminghistorien, og det er det som motiverer meg mest – jeg samler litt historie.
LES MER: Dette eventyrspillet er en evig klassiker!
Jakten på det autentiske
Det er ikke bare på nett det dukker opp retrospill. Butikker som Game og Outland har begynt å selge kassetter og annet gammelt spillutstyr over disk på noen av sine butikker. Veggene pryder de med spill for Super Nintendo og Atari, og i monter står konsollene på utstilling. Slik følger de platebutikkenes utvikling med å tilpasse seg et publikum som alltid er på jakt etter det autentiske – og som vil oppleve magien i å få et spill til å fungere ved å blåse i kassetten.
På grasrotnivå er også trenden tydelig. Ildsjelene i Spillmuseet arrangerte i år det som til nå var Norges største retrospillmesse. Og i høst skal House of Nerds etter planen åpne samlingspunktet Esportarena som skal ta for seg både nytt og gammelt i spillverdenen. I tillegg kommer verdens største spillutstilling til Teknisk Museum i Oslo i 2016.
Andre norske nettbutikker som selger retrospill er Retrogaming, G1 og Sortiment.
– En evig diskusjon
Tilbake i blokkleiligheten i Bærum har kompisene i Retroland satt seg ned med en liten haug med gamle spill. Konsoller og kontrollere skal testes og merkes før de kan selges videre.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Det er noen som mener at man ikke skal blåse i kassetten, sier Petter Halle i det han blåser i Mario Kart 64 og trykker det ned i maskina.
– Jeg er en av dem, sier Aleksander Waage.
– Du er en av dem, konstaterer Halle.
– Det begynner å ruste og blir dårlig kontakt. Det funker bra der og da, men over lang tid så er det ikke så smart.
– Dette spillet har jeg hatt i 21 år, sier Halle og drar Super Mario World ut av en Super Nintendo like ved.
– Ja?
– Hver gang jeg skal spille har jeg blåst i det spillet her, og det er ikke noe form for skade på det.
– Det kan hende jeg tar feil…
– Jeg har blåst og blåst og blåst nedi her, og dette er den beste Super Nintendoen vi noen gang har hatt i butikken vår. Vi har den faktisk ikke i butikken en gang.
– Ja, det er en evig diskusjon det der, sier Waage.
LES MER: Topp 5: Retrospill
Blåse eller ikke blåse? Si din mening i kommentarfeltet!