Neste uke stormer en ny påkostet storfilm ut på norske kinolerreter. Dawn of the Planet of the Apes fortsetter den suksessrike gjenopplivingen av en av science fiction-historiens mest ikoniske filmer.

I 1968-filmen Planet of the Apes spilte Charlton Heston hovedrollen som en astronaut som landet på en «fremmed» planet hvor aper var den dominerende livsformen.

Året etter, under den 41. Oscar-utdelingen, vant sminkesjefen John Chambers en ærespris for sin innsats. En egen priskategori for sminke ble ikke etablert før i 1981.

Del dine favoritter med oss i kommentarfeltet

Fra den første King Kong-filmen fra 1933 til årets Dawn of the Planet of the Apes har aper hatt en spesiell plass i populærkulturen.

Vi i Filmpolitiet har stemt frem våre favorittaper på film fra de siste hundrene årene.

I en avstemning som dette er det klart at sterke kandidater faller utenfor de fem øverste plasseringene. Boblere denne gangen inkluderer alt fra Spike i Ace Ventura til Herr Nilson fra Pippi Langstrømpefilmene.

Du kan fortelle oss om dine meninger i kommentarfeltet helt nederst.


Abu i et stillbilde fra «Aladdin» (1992). (Foto: Disney)
Abu i et stillbilde fra «Aladdin» (1992). (Foto: Disney)

Abu fra «Aladdin» (1992)

Har du hørt om Frank Welker? Ikke det? Han er en av verdens mest innbringende skuespillere – med som Raiders of the Lost Ark, Gremlins, Løvenes konge, Space Jam og Transformers-filmene på merritlista.

Men det er kanskje også riktig å opplyse om at Welker er en av de mest brukte stemmeskuespillerne i USA.

I 1988 pitchet tekstforfatteren Howard Ashman inn en film basert på et eventyr fra den berømte vestasiatiske samlingen folkeeventyr Tusen og én natt. Først etter tre omskrivinger, og mye debatt rundt den originale historiens moralske perspektiv, gav Disney tommelen opp.

Abu, stemmelagt av Welker, er Aladdins kjæledyr. En kleptomanisk apekatt som til stadighet kommer i trøbbel.

Selv om Welker i løpet av filmens tre år i produksjon aldri møtte Robin Williams (som stemmela Genie) eller Scott Weinger (som stemmela Aladdin), er samspillet og humoren de tre klarte å få frem på lerretet nettopp en av grunnene til at vi i Filmpolitiet husker den søte apekatten så godt.

Uten Abu, ingen -suksess.

(topplista fortsetter under videoen)



Filmplakat for den originale «Planet of the Apes»-filmen fra 1968. (Foto: 20th Century Fox)
Filmplakat for den originale «Planet of the Apes»-filmen fra 1968. (Foto: 20th Century Fox)

Caesar fra «Escape from the Planet of the Apes» (1971)

Det blir uannsett feil å knytte sjimpansen Caesar til kun en film, han har siden 1971 vært en sentral figur i både de nye og gamle filmene. Han dukket ikke opp i den berømte originalfilmen fra 1968, men først som baby i oppfølgeren Escape from the Planet of the Apes.

Siden debuten har Caesar vokst til å bli en av de viktigste figurene i filmserien.

I den nye filmen Dawn of the Planet of the Apes, regissert av Cloverfield-skaperen Matt Reeves, har Caesar tatt over som leder for apene som ti år etter det ødeleggende virusangrepet i forrige film fortsatt ligger i konflikt med de gjenlevende menneskene.

ANMELDELSE: Rise of the Planet of the Apes – full av drama og spenning

Etter at filmserien ble sparket igang igjen i 2011 har Andy Serkis vært skuespilleren som har gitt liv til Caesar. Med ny teknologi er det ikke lenger sminke og hårete kostymer som gir apene liv, men digitale effekter.

I likhet med måten Serkis skapte Gollum i Ringenes Herre-filmene blir enhver bevegelse tatt opp av bevegelsessporingskameraer. Med det resultat at Caesar er mer menneskelik og levende enn noen sinne.

(topplista fortsetter under videoen)


Stillbilde fra Blu-ray-utgivelsen av «Raiders of the Lost Ark» fra 1981. (Foto:  Paramount Pictures)
Stillbilde fra Blu-ray-utgivelsen av «Raiders of the Lost Ark» fra 1981. (Foto: Paramount Pictures)

Apekatten fra «Raiders of the Lost Ark» (1981)
Vic Tablian i rollen som Monkey Man, med den apekatten, i et stillbilde fra «Raiders of the Lost Ark» (1981). (Foto: Paramount Pictures)
Vic Tablian i rollen som Monkey Man, med den apekatten, i et stillbilde fra «Raiders of the Lost Ark» (1981). (Foto: Paramount Pictures)

– Naziapen? Fra Indiana Jones? Ja! Selvsagt, den må være med!

Den lille apekatten som gir en tvilsom hilsen med armen rett ut i Raiders of the Lost Ark har kanskje en av de minste rollene blant primatene på denne lista, men er likevel en filmape alle husker.

Sendt ut på oppdrag fra sin mester for å finne hoveddelen til den mytiske og mystien staven til den egyptiske guden Ra, kommer den over Indiana Jones og Marion Ravenwood. Filmens to helter er helt uten kunnskap om apekattens egentlige oppdrag.

I eventyrfortellingene til Indiana Jones er det ikke rom for at de onde vinner til slutt, og den lille apen møter brått sin skjebne i en forgiftet daddel. Så søt og så farlig, en viktig liten figur i en stor film.

Blu-ray: Indiana Jones: The Complete Adventures – terningkast 6!

(topplista fortsetter under videoen)


Promobilde fra «King Kong» (1933). (Foto: Warner Bros.)
Promobilde fra «King Kong» (1933). (Foto: Warner Bros.)

King Kong (1933/1976/2005)

En av tropene, et kjennetegn, til aper i film er deres overgang fra en vill og et mulig ondt motiv, til å bli menneskenes venn. Filmen som etablerte dette er ingen ringere enn 1933-utgaven av King Kong.

Med sine spesialeffekter – som i sin tid var utrolige – og sitt fokus på en fortelling hvor også store monstre kan være myke på innsiden, ble filmen en kassasuksess i 1933. Den ble gitt ut på nytt hele fem ganger – i 1938, 1942, 1946, 1952 og 1956 – før den første nyinnspillingen kom 43 år etter originalen.

ANMELDELSE: King Kong (2005) – tre timer ren kinolykke

Peter Jacksons versjon fra 2005 er likevel den som ligger nærmest vår moderne bevissthet. Originalen ble aldri nominert til en Oscar-pris, dels fordi priskategorier for spesialeffekter enda ikke eksisterte, mens Jackson og hans team fikk under utdelingen i 2006 hele tre.

Og etter billettinntektene i 2005 å dømme er det høyst sannsynlig at King Kong også en gang i fremtiden vil finne veien til et kinolerret nær deg.

(topplista fortsetter under videoen)



Stillbilde fra Blu-ray-utgivelsen av «2001: En rom odysse». (Foto: Warner Bros.)
Stillbilde fra Blu-ray-utgivelsen av «2001: En rom odysse». (Foto: Warner Bros.)

Apekattene som oppdager monolitten i «2001: En romodyssé» (1968)

Stanley Kubrick var en kompromissløs filmskaper. Hans utrolige science fiction-film 2001: En rom odyssé, skapt sammen med forfatteren Arthur C. Clarke, forteller en historie som spenner over millioner av år.

Filmens første overture, et musikkstykke akkompagnert av et helt sort lerret, varer i flere minutter før et bilde av en afrikansk ørken plutselig kommer frem.

En gruppe planteetende førmennesker, eller tidlige aper om du vil, jakter på mat. En leopard dreper en av medlemmene i gruppen, mens en annen gruppe førmennesker driver dem fiendtlig vekk fra vannhullet.

Uten beskyttelse sover de på i et utsatt lite krater i bakken. Dagen etter våkner de til en stor sort monolitt midt i mellom gruppen. De nærmer seg varsomt, med høye skrik, før en tar ut hånden og berører den glatte sorte steinen.

TOPP 5: Dette er de beste «hard science fiction»-filmene

Kort tid etter plukker en av menneskeapene opp et bein. Et våpen. Et paradigmeskifte. Med våpenet tar gruppen livet av motstandernes leder. Evolusjonen, den sterkestes rett, har fått en dytt, men av hvem?

Den seirende gruppen menneskeapers leder kaster beinet opp i lufta, roterende mot en blå himmel. Og i en av filmhistoriens mest elegante klipp hopper fortellingen fire millioner år og et romskip flyr videre.

Fortell oss om dine favorittaper fra filmhistorien i kommentarfeltet under videoen!

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.