Mange dårlige filmer er også morsomme å se på – å le av hvor dårlige skuespillerne er, flire over effektene og gremmes av vitsene. Men noen dårlige filmer appellerer ikke engang til trash-fantasten i meg. Let’s Be Cops er en slik film.
Kompisene Justin (Damon Wayans, Jr.) og Ryan (Jake Johnson) er begge 30 år gamle, bor sammen, og har ingenting å vise til i livene sine.
Justin jobber i et spillutviklingsselskap og forsøker å pitche et realistisk spill om å være politimann, men blir ignorert av sine kolleger. Når en gjenforeningsfest med universitetsgjengen dukker opp, låner de to kompisene politiuniformene fra spillselskapet. Her går alt som forventet, de to blir ledd ut av sine gamle klassekamerater for ikke å ha oppnådd noe.
Da de skuffet er på vei hjem oppdager Justin og Ryan at uniformene gir dem respekt fra folk på gaten. Uten å tenke seg om kaster de to seg hodeløst inn i en rekke farlige situasjoner, som eskalerer til gjengkrig når de pirker borti gangsterne til den gale kriminelle Mossi Kasic (James D’Arcy).
Utgangspunktet for Let’s Be Cops er godt, med talløse muligheter for situasjonskomikk og tullete actionscener. Problemet er at filmen ikke fungerer i noen ledd.
Terningkast 1 til alle ledd
Manuset er ikke morsomt, og dialogen er like slapt som en våt tavlesvamp. Kjemien mellom Wayans, Jr. og Johnson er fraværende, og actionscenene er usammenhengende og ikke spennende. Regissør Luke Greenfield har faktisk skrevet, produsert og regissert filmen, uten at den kommer i nærheten til den middelmådige tenåringsfilmen The Girl Next Door (2004). Selv lydarbeidet er så dårlig at den jobber mot filmens iherdige forsøk på å skape latter i salen.
Ethvert forsøk på å skape latterøyeblikk faller livløst rett ned i bakken. En rekke sidefigurer er helt poengløse, som den unge gutten de to «politimennene» tar med seg på oppdrag. Et annet eksempel er den svært rusa kvinnen som gjør alt hun kan for å ligge med de to under et overvåkningsoppdrag.
Forsøksvise slapstickscener med tortur (!), narkobruk og våpen er dårlig gjennomført uten forståelse for hvordan disse situasjonenes absurde natur kan utnyttes.
ANMELDELSE: Scary Movie 5 – en skam for parodifilmsjangeren
Bemerkelsesverdig lett å glemme
Ryan, og en noe motvillig Justin, påtar seg stadig dummere, farligere og drøyere politioppgaver. I stedet for å dytte filmen i en mørkere retning holder filmen seg innenfor den banale tenåringsfantasien til de to 30 år gamle guttungene.
Let’s Be Cops forsøker ikke å provosere, den forsøker ikke å fortelle gode vitser, den forsøker ikke å vise oss gode actionscener. Den forsøker ikke engang å være «så teit at den er litt morsom likevel», som Scary Movie-filmene.
Se heller Beverly Hills Cop, Superbad eller Observe and Report. Ja, til og med Paul Blart: Mall Cop med Kevin James er et bedre tidsfordriv. Alle disse filmene har mer for seg enn denne uinspirerte og verdiløse komedien.
I løpet av ti år som filmanmelder har jeg ikke sett en dårligere film på kino.
PS. Har du sett traileren og tenkt at Let’s Be Cops ser morsom ut? Flere scener fra traileren er ikke med i den endelige filmen.