De beste oppfølgerfilmene er de som viderefører forgjengernes kvaliteter i utvidede univers, som for eksempel Aliens, Gudfaren 2 eller Terminator 2: Judgment Day.
Regissør Gareth Evans gjør det samme med The Raid 2, som setter enerens ekstreme voldsestetikk inn i en større sammenheng. Historien åpnes opp og figurene får større albuerom – bokstavelig talt.
Les også: Filmen måtte bli voldelig – intervju med Gareth Evans
Dermed får vi en blodig tøff gangsterfilm med vanvittige kampscener av episke proporsjoner! Store ord? Ja, men The Raid 2 fortjener dem.
LES: Anmeldelsen av den første The Raid: Redemption
Undercover i Jakarta
Historien tar opp tråden der eneren sluttet. Da fikk politimannen Rama (Iko Uwais) oppleve korrupsjon blant egne offiserer under et voldsomt raid mot en gangsterbygning i den indonesiske hovedstaden Jakarta.
Nå blir han rekruttert av en hemmelig intern etterforskningsgruppe for å avdekke de virkelig store politiskurkene. For å oppnå dette, må han gå undercover og infiltrere en av Jakartas gangsterfamilier.
Men dette blir en hard og vanskelig operasjon, der Rama havner midt i en brutal gangsterkrig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mens den første, The Raid: Redemption, var filmet i vanlig widescreen, som passet de trange gangene og rommene alt foregikk i, presenteres The Raid 2 i scopeformat, noe som umiddelbart signaliserer retningen filmen tar.
Historien er større, persongalleriet er bredere. Det handler om hensynsløs kriminalitet og blodig rivalisering. Ingenting vi ikke har sett og hørt før, men godt nok fortalt til at jeg tror på figurene og det miljøet de beveger seg i.
Iko Uwais får mer å spille på, og beviser at han er en habil skuespiller, i tillegg til å være en imponerende kampsportutøver.
Utrolig voldsestetikk
Og det er voldsutgytelsen som preger filmen fra start til slutt. Den ene sekvensen avløser den andre med ekstrem intensitet, brutalitet og oppfinnsomhet.
Det er faktisk litt utmattende å se gjennom alt dette, men det er fryktelig godt koreografert, filmet og klippet. Den utrolige voldsestetikken gir meg en berusende følelse.
Gareth Evans tar åpenbart mål av seg til å være vår tids fremste eksponent for filmvold. Selv Tarantino blir en smågutt i forhold til Evans når det gjelder omfanget av den blodige underholdningen.
LES: Anmeldelsen av Guardians Of The Galaxy
Det finnes nok de som finner The Raid 2 direkte usmakelig. Og jeg skjønner at dette kanskje ikke er en film for alle.
Men for meg er dette et godt eksempel på hvor fantastisk det kan være å se en voldelig film der ingenting holdes tilbake, der regissøren har fritt spillerom til å overgå alle forventninger til hva det kan være mulig å vise på film.
Resultatet er en blodsprutende, halsbrekkende, armknekkende og kroppsspjærende voldsorgie med interessante figurer i en god historie!
